Pågripelse
tvangsmiddel i norsk straffeprosess / From Wikipedia, the free encyclopedia
Pågripelse er et tvangsmiddel i norsk straffeprosess hvor politiet anholder og arresterer en mistenkt i en straffesak. En pågripelse kan besluttes av påtalemyndigheten eller underordnet politimann. En pågripelse gir den mistenkte status som siktet.[1]
En mistenkt skal så raskt som mulig etter pågripelsen fremstilles for varetektsfengsling hvis det er aktuelt. Dette kan skje senest på den tredje dag etter pågripelse, slik at den pågrepne enten må løslates eller fremstilles for varetektsfengsling.
En pågripelse skal «foretas så skånsomt som forholdene tillater»[2], og den som blir pågrepet skal få informasjon om hva hen er mistenkt for og skriftlig kopi av beslutningen om pågripelse (hvis den er utferdiget skriftlig)[3]. Selv om pågripelsen skal være skånsom hindrer det ikke de som pågriper fra å handle raskt for å unngå at vedkommende stikker av, tyr til våpen eller kvitter seg med bevismateriale. I denne forbindelse kan den pågrepne ransakes.[2]
Har en siktet vært pågrepet i mer enn 24 timer har han rett på forsvarer.[4]