Rav
From Wikipedia, the free encyclopedia
Rav (C10H16O) er forstenet harpiks, gjerne kvae fra furu, eik, sypress og lerketre som dryppet ned i skogbunnens myrer og våtmarker. For at rav skal dannes, må harpiksen ende i vann og ligge der i minst 30–50 millioner år. Etter denne lange perioden uten oksygen, og under trykk, omdannes plantesaften mens oljeinnholdet reduseres, slik at det dannes ekte rav.[1] Overgangsformer mellom harpiks og rav kalles «kopal», et mye yngre produkt og mer porøst enn rav.[2]
Den eldste kjente forekomsten av rav er 235–231 millioner år gammel, funnet i Østerrike og Bayern. Danmarks eldste ravfunn er omkring 170 millioner år gammelt.
Geologiske landendringer førte ravet vestover fra Østersjøen av de store elvene. Så falt ravet til bunns i rolig vann og dannet «ravpinnelag» langs den baltiske kysten og nord i Polen der det er avleiret tonnevis av ravklumper som kan veie opp mot 5 kilo. Et annet ravpinnelag er lokalisert ved Doggerbanken i Nordsjøen, og er det viktigste opphavet til ravet som i dag skylles i land på vestkysten av Jylland. I uvær rives ravet opp fra havbunnen og skylles på land. Ved Limfjorden i Jylland ligger et annet stort ravpinnelag som trolig ble oppdaget rundt 3500 f.Kr., for det er bare funnet noen få ravperler fra den forutgående ertebølletiden. Trolig var det endring av kystlinjen som fikk ravet opp i dagen i bondesteinalderen og startet den store ravperioden.[3]