Romulus Augustus
From Wikipedia, the free encyclopedia
Romulus Augustus (født ca. 460, død etter 476; tilsynelatende fortsatt i live så sent som 507),[1] uformelt kjent som Romulus Augustulus («lille keiser»), var romersk keiser og påstått tronraner. Han styrte over Vestromerriket fra 31. oktober 475 og fram til 4. september 476 da han ble avsatt av Odovakar. Avsettelsen er tradisjonelt forstått som avslutningen på Romerriket i vest (Østromerriket med hovedstad i Konstantinopel fortsatte), som slutten på antikkens Roma, og begynnelsen på middelalderen i Vest-Europa (om senantikken ikke regnes med).
Romulus Augustus Romvlvs Avgvstvs | |||
---|---|---|---|
Født | 460-tallet Ravenna | ||
Død | Etter 511 Castel dell'Ovo | ||
Beskjeftigelse | Keiser | ||
Embete | |||
Far | Flavius Orestes | ||
Nasjonalitet | Vestromerriket Romerriket | ||
Navn før tiltredelse | Flavius Romulus | ||
Navn som keiser: | Imperator Caesar Flavius Romulus Augustus | ||
Regjerte | 31. oktober 475- 4. september 476 | ||
Dynasti | Inget dynasti | ||
Forgjenger | Julius Nepos | ||
Etterfølger | Ingen | ||
Se også liste over romerske keisere |
Selv om han tok det adopterte navnet Augustus da han ble keiser, er han bedre husket ved hans hånlig tilnavn Augustulus.[2] Den latinske endelsen -ulus er et diminutiv, således betyr Augustulus «Lille Augustus», eller «lille-keiser».[3]
De historiske nedtegnelsene inneholder få detaljer om Romulus’ liv. Han var sønn av Orestes, en romer av germansk opprinnelse, som kun hadde tjenestegjort som sekretær og diplomat for hunerhøvdingen Attila før han kom i tjenesten til Julius Nepos i 475. I det samme året ble han forfremmet til rangen av magister militum, men ledet deretter et militært opprør som tvang Nepos til å flykte av sted i landflyktighet. Med hovedstaden Ravenna under sin kontroll fikk Orestes plassert sin sønn Romulus på keisertronen til tross for at han manglet støtte fra det østromerske hoffet i Konstantinopel. Romulus var imidlertid ikke mer enn et barn og en gallionsfigur for sin fars styre. Etter ti måneder ved makten, hvor hans autoritet og legitimitet ble bestridt utenfor Italia, ble Romulus tvunget til å abdisere av Odovakar, en germansk foederati og hærfører som beseiret og henrettet Orestes. Etter å ha tatt kontroll over Ravenna, sendte Odovakar den tidligere keiseren til å bo i Castellum Lucullanum i Campania. Deretter bare forsvinner han fra de historiske opptegnelsene.