Russisk litteratur
From Wikipedia, the free encyclopedia
Russisk litteratur er den litteratur som er skrevet på russisk i Russland eller av russiske emigranter og dissenterer, og til russiskspråklig litteratur i flere uavhengige nasjoner som tidligere var en del av historiske Russland eller det tidligere Sovjetunionen. Før 1800-tallet var frøene til den russiske litterære tradisjonen sådd av diktere, dramatikere og forfattere som Gavrila Derzjavin, Denis Fonvizin, Alexander Sumarokov, Vasili Trediakovski, Nikolaj Karamzin og Ivan Krylov.
Først tidlig på 1800-tallet kom russisk litteratur i dialog med Vest-Europa, særlig Frankrike, og ble en del av verdenslitteraturen. Fra og med 1830-tallet gikk russisk litteratur gjennom en enestående gullalder som begynte med poeten og romanforfatteren Aleksandr Pusjkin, karakterisert som Russlands nasjonalskald, og kulminerte i to av de største romanforfatterne i verdenslitteraturen, Leo Tolstoj og Fjodor Dostojevskij, og i tillegg dramatikere og forfattere som Anton Tsjekhov og Ivan Turgenev. På 1900-tallet besto de mest fremstående navnene i russisk litteratur internasjonalt anerkjente poetene Alexander Blok, Sergej Jesenin, Anna Akhmatova, Marina Tsvetajeva, Osip Mandelstam, Boris Pasternak, Josif Brodskij, Vladimir Majakovskij og prosaforfattere som Maksim Gorkij, Ivan Bunin, Vladimir Nabokov, Mikhail Sjolokhov, Mikhail Bulgakov, Andrej Platonov, og Aleksandr Solzjenitsyn. Flere av disse var også fikk også Nobelprisen i litteratur. Fornyere av den moderne science-fiction-sjangeren var brødrene Arkadij og Boris Strugatskij samt forfattere av fantastisk prosa som Nick Perumov, Sergej Lukjanenko og Max Frei. Internasjonalt innflytelsesrike litteraturteoretikere var navn som Roman Jakobson, Viktor Sjklovkij, Michail Bachtin og Jurij Lotman.
Tre store brudd med tradisjonen deler den russiskspråklige litteraturhistorien i fire epoker: gammelrussisk, imperial russisk, sovjetisk og ettersovjetisk litteratur. Peter den stores nye politikk orienterte Russland mot Vest-Europa førte til et slikt brudd at man på 1800-tallet feilaktig trodde den russiske litteraturen hadde oppstått bare hundre år tidligere. Vissarion Belinskij, den mest innflytelsesrike litteraturviteren på 1800-tallet gikk så langt som å forslå et nøyaktig år for russisk litteraturs begynnelse: 1739. Den russiske revolusjon i 1917 med bolsjevikenes statskupp gjorde med et slag «offisiell» russiskspråklig litteratur til et propagandainstrument for Sovjetunionen. I og med Mikhail Gorbatsjovs maktovertagelse i 1985 og Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble det litterære klimaet endret radikalt. Alle disse litterære skillelinjene skjedde brått og ikke gjennom gradvise endringer, det sistnevnte var ellers det vanlige i kulturhistorien. Årsaken var at endringen skjedde på grunn av omstendigheter utenfor litteraturhistorien, i samfunnet og samfunnsstrukturene.[1]