Russlands invasjon av Ukraina 2022
russisk militærinvasjon av Ukraina som startet 24. februar 2022 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Russlands invasjon av Ukraina 2022 begynte tidlig om morgenen 24. februar, da russiske styrker gjennomførte et stort angrep på Ukraina. Dette var en kraftig opptrapping av krigen i Ukraina, som har pågått siden 2014 og blant annet omfattet okkupasjon av Krym. Invasjonen har ført til titusenvis av døde på hver side, og ledet til Europas største flyktningkrise siden andre verdenskrig. Om lag 8 millioner ukrainere var internflyktninger i juni 2022, og over 8 millioner hadde flyktet fra landet i mai 2023.
Russlands invasjon av Ukraina 2022 | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Krigen i Ukraina | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Russland | Ukraina | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
V. Putin | V. Zelenskyj | ||||||
Styrker | |||||||
Russland: 175 000–190 000[1][2] | Ukraina: 209 000 (forsvaret) 102 000 (paramilitære) 900 000 (reserve)[3] |
I flere måneder før invasjonen hadde russiske styrker blitt samlet langs Ukrainas grenser, mens russiske talspersoner gjentatte ganger benektet at de planla å angripe. Den 24. februar 2022 kunngjorde Russlands president Vladimir Putin en «spesiell militær operasjon» for å støtte de russisk-kontrollerte utbryterområdene i Donetsk og Lugansk. Han oppga at målet var å «demilitarisere» og «denazifisere» Ukraina. Putin støttet gjenerobring av russiske områder (irredentisme), han fornektet Ukrainas rett til å eksistere og hevdet at landet var styrt av nynazister som forfulgte den etniske russiske minoriteten. Minutter etter angrep russiske fly- og bakkestyrker fra nord gjennom Belarus mot Kyiv, fra nordøst mot Kharkiv, fra sørøst mot Donbass og fra Krym i sør mot Kherson. Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj erklærte unntakstilstand og alminnelig mobilisering. Som en forklaring på utviklingen på bakken pekes det fra flere hold på god stridsmoral hos de ukrainske forsvarerne, og tilsvarende dårligere stridsmoral hos de russiske styrkene.
Grunnet uventet sterk ukrainsk motstand trakk russiske styrker seg tilbake fra den nordlige fronten i april 2022. På den sørlige og sørøstlige fronten erobret Russland byen Kherson i mars 2022 og Mariupol i mai, etter en ødeleggende beleiring. I april 2022 innledet russiske styrker en fornyet offensiv i Donbass. Russiske styrker fortsatte å bombe både militære og sivile mål langt fra frontlinjen, inkludert Ukrainas strømforsyning. Høsten 2022 begynte ukrainske styrker mot-offensiver i sør og øst. Kort etter kunngjorde Russland den folkerettsstridige anneksjonen av fire delvis okkuperte ukrainske oblaster (tilnærmet norske fylker). I november 2022 frigjorde Ukraina deler av Kherson oblast, inkludert byen Kherson. I februar 2023 mobiliserte Russland nær 200 000 for en fornyet offensiv i Donbass. I juni 2023 iverksatte Ukraina en ny mot-offensiv mot russiske styrker i Kherson, Zaporizjzja og de vestlige delene av Donetsk oblast.
Etter tilbakeslag i invasjonens første uker endret Putin målet med krigen fra avnazifisering og demilitarisering av Ukraina til "frigjøring" av Donbas.[4]
De militære tapstallene (døde, sårede og savnede) ble i midten av februar 2023 (etter nesten ett år med krig) anslått til å ligge på om lag 150 000 på hver side. Vestlig etterretning har ofte anslått de russiske tapstallene å være noe høyere enn tapene på ukrainsk side. Blant annet anslo britisk etterretning på samme tid de russiske tapstallene til over 175 000.
Russlands invasjon har blitt møtt med bred internasjonal fordømmelse. FNs generalforsamling vedtok resolusjon ES-11/1 som fordømte invasjonen og forlangte full tilbaketrekning av russiske styrker. Den internasjonale domstolen (FNs øverste juridiske organ) beordret Russland til å stoppe militære operasjoner og Europarådet ekskluderte Russland. Mange land innførte sanksjoner mot Russland og dets allierte Belarus, og ga humanitær og militær hjelp til Ukraina. Det var protester verden over mot Russlands invasjon, de i Russland ble møtt med arrestasjoner og sensur av media. Over 1 000 utenlandske firma forlot Russland og Belarus som følge av invasjonen. Den internasjonale straffedomstolen åpnet etterforskning i mulige forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser, barnebortføringer og folkemord under invasjonen, og domstolen utstedte en arrestordre mot president Putin i mars 2023.