Rustning
From Wikipedia, the free encyclopedia
Rustning er en fellesbetegnelse på særlig eldre tiders stridsdrakt og annet utstyr som skulle beskytte bæreren, og eventuelt hesten hans, mot hugg, slag, stikk og prosjektiler. I tidligere tider var rustningene laget av horn, bein, tre, lær, tøy eller metall.
Frem til ca. 1200 ble en ridders fulle utrustning ofte kalt harnisk på det europeiske kontinentet: Ordet ble siden hovedsakelig brukt om ridderens platerustning, spesielt bryst- og ryggpanser. De forble i bruk hos tungt kavaleri i flere europeiske land inn i Første verdenskrig, og er senere blitt brukt i ulike former av enkelte militære avdelinger. Moderne rustninger og skuddsikre drakter er laget av forskjellige kunststoffer som beskytter mot splinter fra artillerigranater og kuler fra håndvåpen. Betegnelsen rustning brukes også om anskaffelse av våpen og annet krigsutstyr generelt, som i opp- og nedrustning og rustningsindustri.[1]
Blant metallrustningene skiller vi gjerne mellom fire hovedgrupper: Brynje, satt sammen av et nett av sammennitede metallringer. Skjellrustning er små metallplater festet til et under- eller overlag av skinn eller tekstil. Lamellrusting er små metallplater som er festet til hverandre med snorer av skinn eller fiber. Platerustning er satt sammen av større plater som enten er festet sammen med hverandre eller til et under- eller overlag.