Salme 141
From Wikipedia, the free encyclopedia
Salme 141 er en av salmene i Salmenes bok i Det gamle testamente. Den kategoriseres oftest som en Individuell klagesalme. Forskeren Thijs Booij mener at vers 1, og 8-10 er tradisjonelle sjangerelementer, imens versene 2-7 representerer mer originalt stoff.[1]Den hebraiske teksten i denne salmen karakteriseres ofte som meget vanskelig, og delvis ødelagt, særlig i vers 2-7.[2]
En individuell klagesalme regnes å være en sjanger som benyttes når man er i nød, og når man vil be en gud eller et mektig menneske om medlidenhet og hjelp. I vers 2 refererer teksten til et bønneritual ved en helligdom, hvor bønn og løftede hender skal gjelde som røkelse og kveldsoffer (Jf 2 Mosebok 29:40). Klaus Seybold har foreslått at denne teksten historisk kan være skrevet med tanke på en troende som skal motstå å gi etter i et avhør.[3] Dette kommer særlig av vers 3-4 «Herre, sett vakt for min munn, vokt mine leppers dør! La meg ikke få lyst til noe ondt, til å gjøre gudløse gjerninger sammen med ugjerningsmenn! Deres lekre mat vil jeg ikke smake.» I vers 6 heter det: «Deres høvdinger skal styrtes nedover berget». Også dommerne i vers 6 (se kommentar g - nedenfor) og fellene i vers 9 kan vise til en avhørssituasjon. Man kan også tenke seg at de lekre rettene som det refereres til i vers 4, og oljen til hodet i vers 5 er lokkemidler som blir lovet til den som blir avhørt dersom han snakker ut om det han vet. Feller som motiv i en rettsprosess finnes i Salme 7:16; 9:16; 35:7; 57:7. Det synes også som om de slagene, og den straffen som refereres i vers 5 henviser til vold som oppleves under tortur (Jeremia 37:15; Markus 14:65). Som motivasjon til å tie tenker salmisten på hvordan det, etter hans patriotiske oppfatning, går med Israels fiender - de kommer til å «styrtes nedover berget» (Habakkuk 1:12; 2 Krønikebok 25:12; 2 Kongebok 9:33).