Salpeterkrigen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Salpeterkrigen (eller Stillehavskrigen) ble kjempet mellom Chile og fellesstyrker fra Peru og Bolivia i årene 1879 til 1884. Krigen førte til at Chile tiltvang seg flere malm- og mineralrike områder. Krigen kalles også for Stillehavskrigen. Som en følge av krigen mistet Bolivia adgangen til Stillehavet og ble et land uten kyststripe, samtidig som Peru mistet provinsen Tarapacá til Chile. Chile utvidet sitt territiorium nordover med omkring 600 km langs kysten.
Salpeterkrigen | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Grensekonflikt mellom Bolivia og Chile | |||||||||
Kartet viser territoriale-endringer som følge av krigen | |||||||||
| |||||||||
Stridende parter | |||||||||
Peru Bolivia | Chile | ||||||||
Kommandanter og ledere | |||||||||
Perus President Mariano Ignacio Prado (1876–1879) | Chiles President Domingo Santa Maria (1881–1886) | ||||||||
Styrker | |||||||||
1879 Bolivias hær: 2 300 soldater | 1879 Chiles hær: 4 000 soldater | ||||||||
Tap | |||||||||
10 467 Drepte/Sårede (9 103[3]) Pisagua, Iquique, Mollendo, Supe, Chorrillos, Miraflores, Concepción, San Pablo, bombet eller brent | 2 825[3] Drepte 7 347[3] Sårede Ingen byer ble rammet. |