Satyrspill
From Wikipedia, the free encyclopedia
Satyrspill var en antikk gresk form for teatralsk tragikomedie, tilsvarende til ånden i burlesk komedie. De framstilte kor med satyrer, bukkelignende figurer knyttet til skogsguden Pan, basert på gresk mytologi, og forestillingene hadde hyppig fornøyelser med drukkenskap, frekk seksualitet (inkludert store falliske rekvisitter), skøyerstreker, grovkornete vitser og generell munterhet.
Satyrspill var det ene av tre variasjoner i sjangeren athensk drama, de andre to var tragedie og komedie. Satyrspill kan bli sporet tilbake til Pratinas fra Flius, ca 500 f.Kr. og en av de tidligste dramatikere. Etter å ha bosatt seg i Athen begynte han antagelig å tilpasse dityramber (jubelhymner), vanlig hvor han kom fra, med korsang fra satyrer for utfylle tragedien som form og som nylig hadde blitt oppfunnet og utviklet i Athen. Hans satyrsang møtte bifall og ble ytterligere utviklet av hans sønn Aristeas, av Koirilos, av Aiskhylos, og andre.
Under festivalen Dionysia i Athen var det vanlig at hver skuespillforfatter stilte i en dramakonkurranse med tre tragedier og et satyrspill. Satyrspillet ble framført enten ved slutten av festivalen, eller mellom andre og tredje tragedie (tragediene utgjorde ofte en trilogi), som en form for livlig underholdning, komisk avlastning fra tyngden av dystre, fatalistiske tragedier. Satyrspill var korte, halvparten av varigheten til en tragedie. Vanlige temaer var himmelen, skjebnen, og gudene som blandet seg inn i menneskenes anliggender i de tragedier som ble framført gjennom festivalen med kor av satyrer og Silenos, den eldre fordrukne følgesvennen til guden Dionysos.