Seylersche Schauspiel-Gesellschaft
From Wikipedia, the free encyclopedia
Seylersche Schauspiel-Gesellschaft var en teatertrupp grunnlagt i 1769 av Abel Seyler, en sveitsiskfødt tidligere bankier som senere ble «den ledende støtte for tysk teater» i sin levetid.[1] Det ble en av de mest berømte vandrende teatertrupper og operaensembler i Europa på 1700-tallet, og bestod av noen av Tysklands ledende skuespillere, dramatikere og komponister.
Det var en videreføring av «Hamburgs nasjonalteater», Hamburgische Entreprise, et forsøk i regi av Seyler og hans kompanjonger på å etablere et tysk nasjonalteater med Ludvig Holbergs Kongelige Teater i København som forbilde, og med Gotthold Ephraim Lessing som dramaturg.
Seyler-kompaniet hadde rundt 60 medlemmer, herunder orkester, ballett, husdramatikere og scenedesignere. Fra kort etter opprettelsen i 1769 fikk kompaniet kontrakt med hoffet i Hannover på å spille ved hoffet og andre steder i kurfyrstedømmet, og Seyler ble utnevnt til «direktør for de kongelige og kurfyrstelige hoffskuespillere». Senere spilte teatertruppen ved slottsteateret i Weimar, invitert av Anna Amalie av Sachsen-Weimar-Eisenach. Kompaniet hadde en viktig rolle i utviklingen av tysk opera på slutten av 1700-tallet og mange kjente verk ble opprinnelig skrevet for og urfremført av Seyler-kompaniet, herunder skuespillet Sturm und Drang som gav navnet til perioden Sturm und Drang. Friedrich Maximilian Klinger, en barndomsvenn av Goethe, var da knyttet til Seyler-kompaniet som husdramaturg.
I 1789 utgav Abel Seylers ektefelle, den kjente skuespilleren Friederike Sophie Seyler, syngespillet Hüon und Amande, som kort etter ble plagiert av Emanuel Schikaneders teatertrupp. Librettoen til operaen Tryllefløyten bygget også i stor grad på den plagierte versjonen av Hüon und Amande.[2]
I 1770 måtte Seylers svoger, naturforskeren J.G.R. Andreae, motvillig redde teatertruppen fra konkurs.