Shandong
provins i Kina / From Wikipedia, the free encyclopedia
Shandong (kinesisk: 山东; pinyin: Shāndōng, Wade-Giles: Shan-tung) er en provins i Folkerepublikken Kina. Den ligger øst og ut mot kysten i det området av landet som tradisjonelt er blitt oppfattet som den kinesiske nasjons vugge (sammen med de nåværende provinsene Shanxi, Shaanxi, Hubei og Hunan).
- For halvøya Shandong, se Shandonghalvøya.
Shandong | |||
---|---|---|---|
山东省 | |||
Land | Folkerepublikken Kina | ||
Status | Provins | ||
Hovedstad | Jinan | ||
Tidssone | UTC+8 | ||
Areal | 153 300 km² | ||
Befolkning | 95 792 719 (2010[1]) | ||
Bef.tetthet | 624,87 innb./km² | ||
Etniske grupper | Han (99,3 %) Hui (0,6 %) | ||
Nettside | www | ||
Posisjonskart | |||
Shandong 36°24′N 118°24′Ø | |||
Provinsen har et areal på 153 300 km² og totalt 91 250 000 innbyggere (2003).
Den kinesiske enkelttegnsforkortelsen er 鲁 for Lu, etter oldtidsstaten Lu som lå i deler av det sørlige Shandong.
Provinshovedstad er Jinan.
Navnet betyr øst for fjellene ( 山/shan = fjell - 东/dong = øst). Provinsen var tidligere noe større og rakk helt bort til Taihangfjellene; vest for disse fjellene ligger provinsen Shanxi, som betyr vest for fjellene.
Provinsen betegnes nå som en av Kinas rikeste, men tidligere har den vært sterkt preget av fattigdom og nød. Et av de historiske problemer har vært Den gule flods stadige kursforandringer og oversvømmelser. Elven har alternativt hatt utløp som fører elveløpet gjennom det nordvestlige Shandong (som nå) eller det sørlige Shandong, og elven har skiftet løp i større eller mindre grad i alle fall 26 ganger i historisk tid.
I 1899 ble flere års tørke og uår fungt av en storflom i elven. På toppen av det hele var dette en periode med økt sosial ustabilitet etter at store mengder av demobiliserte soldater var vendt hjem etter det kinesiske nederlaget i den første sino-japanske krig i 1895. Samtidig var sentralregjeringen i Beijing verken i stand til eller særlig opptatt av å yte bistand, og befolkningens forakt for Qingstyrets svakhet økte. Sinnet vendte seg også mot vestlige interesser som hadde sikret seg flere havnebyer. (Tyskland fikk kontrollen med den viktigste havnen, Qingdao, i 1898) og bygde og drev jernbaner i provinsen. De kristne misjonærer bodde relativt spredt og ubeskyttet, og skulle bli viktige mål for det opprøret som brygget i provinsen. I 1900 var bokseropprøret i full gang, og spredte seg fra Shandong til det meste av Kina.
Kontrollen med Den gule flod ble et viktig prosjekt etter at opprøret var slått ned. Industrien ble utviklet, og fikk tyngdepunkter i Qingdao, Jinan og senere rundt gruvebyen Zibo. Shenglifeltet, et av Kinas viktigste oljefelter, ble utviklet i det nordlige Shandong fra 1964.