Sild
stimfisk / From Wikipedia, the free encyclopedia
Sild (Clupea harengus) er en fisk i sildefamilien. Den kan bli opptil 40 cm lang, og har en tett kropp med store blanke skjell og stor kløftet halefinne.
Sild | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Clupea harengus Linnaeus, 1758 | |||
Populærnavn | |||
sild[1] (mussa, bladsild, feitsild) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Beinfisker | ||
Orden | Sildefisker | ||
Familie | Sildefamilien | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste:[2] | |||
ver 3.1
LC — Livskraftig | |||
Norsk rødliste: | |||
LC —
Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | frie vannmasser | ||
Utbredelse: | Nord-Atlanteren og Østersjøen | ||
Silda er en utpreget stimfisk, som stort sett lever av plankton, og da hovedsakelig små krepsdyr. Den gyter i februar–mars, når vannet har akkurat passende temperatur og saltholdighet. Den er en av våre viktigste matfisker, med en mengde anvendelsesområder.
Den minste silda (5–10 cm) kalles mussa. Når den blir omkring 1,5 år gammel har den en lengde på ca. 13–19 cm, og kalles bladsild. Etter 2,5–4,5 år er silda voksen (20–30 cm lang), og kalles feitsild. Feitsilda utvikler seg til gyteferdig fisk som gyter i stim, for deretter å vandre ut i havet til et område mellom Island og Spitsbergen.[1]
Silda blir metaforisk kalt «havets sølv» på grunn av sin farge og økonomiske betydning. :