Slaget om Arras (1917)
slag i 1917 / From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget om Arras var en offensiv innledet av Det britiske imperiet under første verdenskrig mellom 9. april og 16. mai 1917. Britiske, kanadiske og australske tropper angrep tyske skyttergraver nær den franske byen Arras. Målet med offensiven var å dra bort styrker fra elva Aisne, der det andre slaget ved Aisne startet den 16. april. Slaget var en framrykning sett som en avledningsmanøver ettersom tyskerne ble tvunget til å sende forsterkninger til området rundt Arras.
Slaget om Arras | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Vestfronten under første verdenskrig | |||||||
Torget i Arras, fotografert i februar 1919 | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Det britiske imperiet Storbritannia Canada Australia New Zealand Newfoundland | Det tyske keiserrike | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Douglas Haig Edmund Allenby Hubert Gough Henry Horne | Erich Ludendorff Ludwig von Falkenhausen Georg von der Marwitz | ||||||
Styrker | |||||||
27 divisjoner ved innledningen | 7 divisjoner i første linje, 27 divisjoner i reserve | ||||||
Tap | |||||||
158 000 | 120-130 000 | ||||||
Vestfronten |
---|
Belgia ( • Liège • Namur) Grensene ( • Mons) • Den store retretten ( • Marne) • Antwerpen • Kappløpet mot havet ( • Ypres1) • Artois1 • Champagne1 • Hartmannswillerkopf • Neuve Chapelle • Ypres2 • Artois2 • Champagne2 • Loos • Artois3 • Verdun • Somme • Arras • Aisne2 • Champagne3 • Messines • Passchendaele • La Malmaison • Slaget ved Cambrai • Våroffensiven • Hundredagers offensiven |
Noe overraskende, gitt offensivens avledningstaktikk, resulterte de første dagenes kamp i viktige strategiske mål for de allierte. Mest utmerkende var Canadien Corps erobring av Vimyhøyden og fremrykkningen britiske tropper gjorde øst for Arras. Imidlertid lyktes ikke de britiske og kanadiske styrkene få til et totalt gjennombrudd i de tyske linjene og offensiven ble avsluttet i midten av april.
Mindre, lokale kamper pågikk til midten av mai for å sikre seire på bakken og for beskytte flankene på den bulken som hadde blitt skapt. Disse senere kampene var for det meste framgangsrike men førte til store tap i bytte med små territorielle seire. Da slaget offisielt sluttet den 16. mai hadde britene gjort store framskritt, men de hadde ikke klart å oppnå noe gjennombrudd. Fronten gikk tilbake til den stillstanden som karakteriserte største delen av krigen.