Slaget ved Agincourt
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Agincourt (fransk: Azincourt) var et større slag under hundreårskrigen. Det ble utkjempet mellom engelske og franske styrker nær Azincourt ved elven Somme i det nordlige Frankrike den 25. oktober 1415, på festdagen for de hellige brødrene Crispin og Crispinian (drept som martyrer i dagens Soissons ca. år 287). Den engelske hæren ble ledet av Henrik V, også i nærkampene. Den franske kongen Karl VI var svekket av sykdom og mentale problemer, så de franske styrkene ble av den grunn ledet av den såkalte Connétable av Frankrike, Charles d'Albret og en rekke framtredende adelsmenn fra Armagnac-partiet. Slaget er berømt for bruken av den engelske langbuen, som sammen med utnyttelse av terrenget og den våte grunnen mer enn oppveide forskjellen i antall menn.
Slaget ved Agincourt | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Hundreårskrigen | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
England | Frankrike | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Henrik V Hertugen av York Lord Camoys Thomas Erpingham | Charles d'Albret Jean Le Maingre | ||||||
Styrker | |||||||
Stridende: 6000[1] hvorav 5000 langbueskyttere | 36 000[2] | ||||||
Tap | |||||||
Minst 112 døde, ukjent antall sårede[2] anslag på 450 er mest vanlig | 7000–10 000 Anslagsvis 1 500 adelsmenn tatt til fange,[3] andre anslag varierer mellom 700 og 2 200 |
Hundreårskrigen |
---|
Sluys – Crécy – Calais – Poitiers – Auray – Agincourt – Rouen – Baugé – Meaux – Cravant – Verneuil – Orléans – Patay – Compiègne – Gerbevoy – Formigny – Castillon |
Slaget er også blitt udødeliggjort i William Shakespeares Kong Henrik V, hvor kong Henrik henviser til Crispin og Crispinian i sin berømte tale til soldatene før slaget (akt IV, scene 3).