Slaget ved Dunbar (1296)
slag i den skotske uavhengighetskrigen (1296) / From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Dunbar var det første i en serie av konflikter og krigshandlinger i begynnelsen av den skotske uavhengighetskrigen som utspant seg den 27. april 1296 ved festning Dunbar Castle ved kysten av Nordsjøen i det sørøstlige Skottland, omtrent 50 km øst for Edinburgh og 50 km fra den engelske grensen nord for Berwick-upon-Tweed.
Slaget ved Dunbar | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den skotske uavhengighetskrigen | |||||||
Levningene av Dunbar Castle | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Skottland | England | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
John Comyn | John de Warenne | ||||||
Styrker | |||||||
Ca. 2000-3000 | 300 kavaleri og ca. 2000 infanteri | ||||||
Tap | |||||||
Ca. 1000 fotsoldater | Ubetydelig |
Slaget utspilte seg grunnet at Edvard I av England krevde som Skottlands overherre at den skotske vasallkongen Johan Balliol skulle stille med tropper i den pågående krigen som England hadde med Frankrike. Kravet om å kjempe på kontinentet i Englands kriger var umulig for den skotske adelen og Balliol å akseptere. Balliol fornektet sin troskap til den engelske kronen, og en engelsk hær ble sendt nordover. Til tross for å holde en tilsynelatende overlegen posisjon på slagmarken, trodde skottene at engelskmennene forsøkte å flykte, rykket fram nedover skråningen, kun for å bli beseiret i et enkelt angrep. Rundt 100 skotske riddere og adel ble tatt som fanger med Balliol flyktet sørover til Perth og overga seg betingelsesløst til Edvard i juli.[1]