Stefan I Nemanja
From Wikipedia, the free encyclopedia
Stefan I Nemanja av Raška (født rundt 1113 i Ribnica, død 13. februar 1199 på Hilandar Athos), var en serbisk fyrste av Huset Vukanović, som hersket over den stor-serbiske middelalderstaten Raška (1066–1099) og gjennom erobring også over den serbiske småstaten Zeta fra 1086, etter at fyrstedømmet ikke maktet å forsvare sin stat effektivt etter Konstantin Bodins død.
Stefan I Nemanja | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1113[1] Depedogen (Duklja) | ||
Død | 13. feb. 1199 Hilandar | ||
Beskjeftigelse | Hersker (1166–1196), militær leder, Eastern Orthodox monk (1196–1199) | ||
Embete | |||
Ektefelle | Anastasia av Serbia | ||
Far | Zavida | ||
Søsken | Tihomir Stracimir Zavidović Miroslav av Hum | ||
Barn | Sankt Sava Vukan Nemanjić av Serbia Stefan Nemanjić[2] | ||
Gravlagt | Studenica-klosteret | ||
Signatur | |||
Stefan var sønn av en serbisk prins som var blitt tvunget i eksil til Ribniza (Podgorica), og som etterhvert havnet i konflikt med sine brødre lengre nord og øst. Faren var ortodoks kristen, men grunnet katolisismens sterke stilling i Zeta lot han Stefan døpes romersk-katolsk.
Da Đorđe av Duklja måtte gå i eksil til Raška i 1118 fulgte den unge Stefan med, og ble der døpt på ny, denne gang ortodoks. Han giftet seg der og fikk sønnene Vukan og Stefan. På dennen tiden var keiseren i Bysants svært aktiv og hadde stor innflytelse over Raška, og Stefan forsøkte med vekslende hell å alliere seg med keiseren. Han kastet seg inn i bysantinernes krig mot Ungarn, og startet i 1166 oppgjøret med sine brødre.
Etter å ha seiret og blitt utropt til storfyrste av Raška, kom Stefan i konflikt med Bysants, men beseiret keiseren militært. fra 1171 allierte han seg med Venezia mot bysantinerne, snart også med Ungarn og Det tysk-romerske riket. Dette gikk dårlig, keiser Manuel I Komnenos seiret i 1172 og Stefan ble først noen senere gjeninnsatt i Raška, denne gang som lojal, bysantinsk vasall. Han gikk straks i gang med å bekjempe og forfølge de gnostiske bogomilene, og anså seg i 1180 løsrevet fra sitt bysantinske lojalitetsbånd da keiser Manuel I Komnenos døde. Motivert av Bysants' svakhet gikk Stefan i ny allianse med Ungarn og drev bysantinerne nesten helt ut av Balkan. På denen tiden hersket han også over Niš og gjorde byen til sin hovedstad.