Storkrepser
klasse av krepsdyr / From Wikipedia, the free encyclopedia
Storkrepser (Malacostraca – gresk: malakos, og ostrakon - «mykt skall»)[2] er en stor og tallrik klasse av krepsdyr. Det er den største gruppen av krepsdyr og den gruppen som har de kroppslig største artene med en vekt inntil 10-20 kg. Antall arter er minst 30 000, kanskje atskillig flere. Storkrepser har stor variasjon i kroppsbygning og fysiologi. Mest kjent er slike større «skalldyr» som krabber, hummer og reker. Det alt overveiende antallet av artene lever i havet med utbredelse over det meste av kloden, men noen få er også landlevende, eksempelvis skrukketroll som kan bli inntil 20 mm lange. Tross navnet er de aller fleste artene relativt små, og ikke større enn en rekke andre krepsdyr som ikke tilhører gruppen av «storkrepser». Felles for alle storkrepser er at hodet (cephalon) har 5 ledd brystpartiet (thorax) har 8 ledd, og bakkroppen (abdomen) har 6 ledd, eller i sjeldne tilfeller 7. Hode og kropp kan være sammenvokst til et såkalt cephalotorax. Storkrepsene utvikla seg i kambrium for 750 mill. år siden, og hører blant de eldste leddyrene.
Storkrepser | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Malacostraca Latreille, 1802 | |||
Populærnavn | |||
storkrepser[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Underrekke | Krepsdyr | ||
Overklasse | Multicrustacea | ||
Økologi | |||
Antall arter: | + 30 000 | ||
Habitat: | Vann og fuktige steder | ||
Utbredelse: | Hele verden | ||
Inndelt i | |||
|