Stukkatur
From Wikipedia, the free encyclopedia
Stukkatur (fra tysk Stuckatur, avledet av Stuck)[2] er dekorasjoner eller kunstverk utført i stukk, (via tysk Stuck eller fransk stuc, fra italiensk stucco, fra gammelhøytysk stucchi, «hardt overdrag», «skorpe»)[3] lett gips av pulverisert marmor og lim, noen ganger forsterket med hår eller metalltråd. Stukk er et samlenavn for ulike blandinger av gips, marmormel og lim som brukes til å produsere dekorative overflater og detaljer innen arkitektur og kunst. Et spesielt vanlig bruksområde for stukkatur er taklister og rosetter i interiørarkitektur. Påført på denne måten kalles stukk for stukkatur. Merk at stukkatur ofte brukes som et folkelig begrep på de fleste innvendige dekorasjonsarbeider utført i gips, men knyttes oftest til taklister i gips.[4]
Stukkatur benyttes til skulpturer og arkitektoniske utsmykninger. Teknikken var populær på 1500-, 1600- og 1700-tallet og var særskilt egnet for barokkens og rokokkoens dekorative utsmykninger. Dyktige stukkatører kunne skape et materiale som så ut som marmor med hjelp av store mengder lim og farge i blandingen, såkalt stucco lustro. Det er en puss- og maleteknikk, som gir en blank overflate. Stucco lustro er en teknikk som har bakgrunn fra romertiden, som hovedsakelig brukes til å lage malerier eller dekorasjoner direkte på en veggflate. Den kan blant annet brukes til marmorering.[5]