Supermarine Walrus
From Wikipedia, the free encyclopedia
Supermarine Walrus var et britisk en-motors dobbeltdekker sjøfly, det var konstruert av R.J. Mitchell som et rekogniseringsfly og fløy første gang i 1933. Det ble brukt av blant annet Royal Air Force (RAF), Royal Australian Air Force (RAAF), Royal Canadian Air Force (RCAF), Royal New Zealand Navy (RNZN) og, Royal New Zealand Air Force (RNZAF). Det var det første britiske flyet med opptrekkbart understell, fullstendig lukket cockpit og et helmetall skog.[1]
Supermarine Walrus var planlagt for bruk som speiderfly for å lete opp fiendtlige flåtestyrker. Det skulle skytes ut fra katapult fra kryssere og slagskip. Senere ble Walrus brukt i andre roller, mest til å redde nedskutte besetninger. Det forble i tjeneste gjennom hele krigen.