Tarquinius Priscus
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tarquinius Priscus, eller Tarquinius den eldre, var ifølge romersk tradisjon den femte kongen av Roma, i den mytiske kongetiden. Han etterfulgte Ancus Marcius som konge, og skal ifølge tradisjonen ha regjert fra 616–578 f.Kr.[1]
Ifølge overleveringene var han sønn av Demaratos, en velstående gresk utvandrer som slo seg ned i etruskerbyen Tarquinia og giftet seg med en lokal etruskisk kvinne. Priscus, som selv var etrusker, søkte lykken i Roma på den ambisiøse kona Tanaquils oppfordring, da han selv ikke var av en fornem etruskisk slekt og følgelig ikke hadde store muligheter til politisk karriere i Etruria.[2]
Tarquinius regjering skal ha inneholdt historien om auguren Attus Navius, og andre mytiske hendelser. Han skal også ha bygget Cloaca maxima – i tillegg til andre bygg – iverksatt byggingen av Jupitertemplet på Kapitolhøyden,[1] og skal ha lagt grunnlaget for det som senere kom til å bli veddeløpsbanen Circus Maximus; han skal og ha stiftet festlekene kjent som ludi Romani.[3]
Han skal ha blitt etterfulgt av svigersønnen Servius Tullius,[4] og skal ha vært far eller bestefar til Romas syvende og siste konge, Tarquinius Superbus.[5]