Themis
From Wikipedia, the free encyclopedia
Themis (gresk: Θέμις) er i henhold til gresk mytologi en av titanene og de opphavelige guddommene. Hun er beskrevet som «av gode råd», og er legemliggjøringen av den guddommelige orden, lov og skikker. Hennes navn Themis betyr «guddommelig lov» framfor menneskelig bestemmelser, bokstavelig «det som er anbrakt på plass», fra verbet τίθημι, títhēmi, «å anbringe»/«føre».
Themis | |||
---|---|---|---|
Trossystem | Gresk mytologi | ||
Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
Originalt navn | Θέμις | ||
Foreldre | Gaia og Uranos | ||
Søsken | Alle de mange barna til Gaia | ||
Make | Zevs | ||
Barn | horaene, Astraia, moirene | ||
Aspekt | Havet | ||
Tekster | Hesiod: Theogonien | ||
I andre mytologier | Justitia |
For antikkens grekere var hun opprinnelig organisatoren av «menneskenes kommunale affærer, særlig rådsforsamlingene».[1] Forskeren Moses Finley bemerket om ordet Themis at det ble benyttet av Homer på 700-tallet f.Kr.for å mane fram den sosiale orden i den greske mørke tidsalder på 900- og 800-tallet f.Kr.:
- «Themis er uoversettelig. En gave fra gudene og et kjennetegn på sivilisert eksistens, tidvis menes det rettmessig skikk, riktig saksgang, sosial orden, og tidvis kun gudenes vilje (som avslørt ved eksempelvis et varsel) med litt av ideen om det riktige.»[2]
Finley la til at «Det var Themis — skikker, tradisjon, folkeskikk, og oppførsel, hva enn vi vil kalle det, den enorme makten av ‘det er (eller er ikke) gjort’. Verden til Odyssevs hadde en meget utviklet forståelse av hva som var passende og riktig.»[3]