Tinos
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tinos (gresk: Τήνος) er en gresk øy i Egeerhavet. Den ligger i øygruppen Kykladene. I antikken var Tinos også kjent som Ofioussa (fra ofis, gresk for «slange») og Hydroessa (fra hydor, gresk for «vann»). De nærmeste øyene er Andros, Delos, og Mykonos. Tinos har et landområde som utgjør rundt 194 kvadratkilometer og befolkningen var i henhold til folketellingen i 2011 på 8 636 innbyggere.
Tinos | |||
---|---|---|---|
Τήνος | |||
Geografi | |||
Plassering | Kykladene | ||
Øygruppe | Sørlige egeiske øyer | ||
Areal | 194,6 km² | ||
Høyeste punkt | 750 meter | ||
Administrasjon | |||
Land | Hellas | ||
Største bosetning | Tinos (by) | ||
Demografi | |||
Befolkning | 8 636 (2011) | ||
Befolkningstetthet | 44 | ||
Posisjon | |||
Tinos 37°19′N 25°06′Ø | |||
Mellom 1207 og 1715 var Tinos på venetianske hender, og italienerne kalte øya for Tine. Fra 1715 til 1821 var Tinos okkupert av Det osmanske rike før det igjen ble styrt av det frie Hellas. Under osmanene ble øya omdøpt til İstendil.[1]
Tinos er kjent blant grekerne for kirken Panagia Evangelistria (Vår frue av Tinos), dens rundt 80 vindmøller,[2] rundt 1000 kunstneriske dueslag (uthus), 50 aktive landsbyer og dens venetianske festningsanlegg på fjellet Exobourgo eller Xomburgo. På Tinos sameksisterer både troende tilhørende den gresk-ortodokse kirke og den katolske kirke. Øya er velkjent også for sine billedhoggere og malere som eksempelvis Nicholaos Gysis, Yannoulis Chalepas og Nikiforos Lytras.
Øyas mineralressurser omfatter marmor, Verde antico, asbest, og en gruve for granitt i nærheten av Volakas (også kjent som Volax).