Tizian
From Wikipedia, the free encyclopedia
Tizian, eller Tiziano Vecellio, som var hans fulle navn (født omkring 1485 i Pieve di Cadore i landområdet Cadore nær Belluno i Veneto i republikken Venezia i Italia, død 27. august 1576 i Venezia), var en italiensk høyrenessansemaler og leder av det 16. århundres venetianske skole. Han virket i Venezia og var kjent tidlig i sin levetid som en dyktig maler. Hans omdømme har i følgende århundrer ikke avtatt. I 1590 uttalte teoretikeren Giovanni Lomazzo at han var «solen midt iblant små stjerner»[7], ikke bare blant italienerne, men også blant alle verdens malere». I sin levetid ble han ofte kalt Da Cadore, oppkalt etter sitt fødested.
Tizian Tiziano Vecellio | |||
---|---|---|---|
Født | Antagelig 1477 Pieve di Cadore (Republikken Venezia)[1][2][3] | ||
Død | 27. august, 1576 Venezia | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, tegner, bygningstegner, grafiker | ||
Embete | |||
Ektefelle | Cecilia Soldano (1525–1530) | ||
Far | Gregorio Vecellio | ||
Søsken | Francesco Vecellio Tommaso Vecellio | ||
Barn | Orazio Vecellio Tizianello Lavinia Vecellio | ||
Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
Gravlagt | Santa Maria Gloriosa dei Frari (Venezia)[4] | ||
Medlem av | Accademia delle Arti del Disegno | ||
Utmerkelser | Den gylne spores orden | ||
Felt | Malerkunst | ||
Elev av | Giovanni Bellini, Gentile Bellini | ||
Periode | Venetiansk maleri,[5][6] Høyrenessansen[5][6] | ||
Kjente verk | Venus fra Urbino, Jomfru Marias himmelferd, Keiser Karl V ved Mühlberg, Flåingen av Marsyas, Pietà | ||
Beskyttere | Alfonso I d'Este, Karl V av Det tysk-romerske rike | ||
Signatur | |||
I sine portretter undersøkte han og trengte gjennom den menneskelige skikkelse.[trenger referanse] Hans religiøse komposisjoner dekker hele skalaen av sinnsbevegelser fra ungdommelige madonnaer til tragedier i sene verk som Korsfestelse, Begravelse og Pietà. I sine mytologiske malerier skildret han antikkens hedenske lystighet, og i sine malerier av den nakne Venus (Venus og Adonis) og Danaë (Danaë med barnepike) fornyet han oppfattelsen av plastisk skjønnhet og erotikk.[trenger referanse] Andre kunstnere, som Poussin, Rubens og Turner, kopierte og imiterte maleriene hans hyppig. Tizian var en pioner innen og svært opptatt av fargebruk.