Treholt-saken
straffesaken mot Arne Treholt i perioden 1984–1985, tiltalt for spionasje til fordel for Sovjetunionen / From Wikipedia, the free encyclopedia
Treholt-saken var den største spionsaken i nyere norsk historie. Arbeiderpartipolitikeren og diplomaten Arne Treholt ble 20. januar 1984 arrestert på Fornebu flyplass og siktet for spionasje. Den 20. juni 1985 ble han dømt til 20 års fengsel og inndragning av 1,1 million kroner av Eidsivating lagmannsrett, for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Blant annet fastslo retten at han hadde hatt en rekke hemmelige møter i utlandet med KGB-folk som var utvist fra Norge for spionasje, at han hadde avslørt graderte politiske og militære opplysninger til KGB, og at han hadde mottatt store pengebeløp fra Iraks og Sovjets etterretningstjenester, som til dels hadde blitt plassert på hemmelig konto i Sveits.[1][2]
Treholt anket dommen fra lagmannsretten til Høyesterett, men han trakk anken under forhandlingene i Høyesterett i 1986, og lagmannsrettsdommen ble dermed endelig.[3] Treholt har fire ganger begjært straffesaken sin gjenopptatt, og fått avslag alle gangene. Den siste begjæringen ble avslått av Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker i 2011, etter at Geir Selvik Malthe-Sørenssen, en privatetterforsker engasjert av Treholt, hevdet at bevisene i Treholt-saken var fabrikkert. Malthe-Sørenssen ble i 2016 avslørt for å ha fabrikkert beviser som angivelig skulle renvaske Treholt[4] og ble i 2018 dømt til tre års fengsel for omfattende bedrageri og dokumentfalsk i flere saker.[5] Treholts begjæringer om gjenopptagelse ble også avvist av Høyesteretts kjæremålsutvalg i 1988 og 1992 og av Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker i 2008.