Ur-Nammus lover
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ur-Nammus lover er den eldste kjente tavle som inneholder en lovsamling som har blitt bevart til i dag. Den ble skrevet på sumerisk en gang rundt 2100-2050 f.Kr. Selv om dets fortale direkte gir æren for lovene til kong Ur-Nammu av Ur (2112-2095 BC) i sørlige Mesopotamia, er det en del historikere som mener den heller bør tilskrives hans sønn Shulgi.
Den første kopien av loven, som ble funnet ved Nippur i to fragmenter, ble oversatt av Samuel Kramer i 1952; skylder delvis til dens delvis bevarelse, kun prologen og fem av lovene var tydelig nok til å tydes.[1] Ytterligere tavler har siden blitt funnet i Ur og oversatt i 1965, noe som førte til at rundt 40 av de 57 lovene ble rekonstruert.[2] En annen kopi ble funnet i Sippar som inneholder en ubetydelig ulik variant.
Selv om det er kjent at tidligere lovverker har eksistert, slik som Urukaginas lover, representerer dette den tidligste juridiske tekst som fortsatt er bevart. Den går forut for Hammurabis lover med rundt tre århundrer.
Lovene er arrangert i kasuistisk om-så-form, «om forbrytelse», «så straff», — et mønster som blir fulgt i nær alle påfølgende lover. For den eldste bevarte lovkodeksen i historien som er kjent, er den betraktet som bemerkelsesverdig avansert ettersom den forordner bøter i myntformer som kompensasjon for legemlig skade i motsetning til senere prinsippet lex talionis («øye for øye») i babylonisk lov; imidlertid var mord, tyveri, utroskap og voldtekt var straffet med dødsstraff.
Loven avslører et glimt inn i en sosial struktur under den såkalte «sumeriske renessanse». Under lu-gal («stormann» eller konge) tilhørte alle medlemmer av samfunnet til en av to grunnleggende samfunnslag: «lu» eller fri person, og slaven (mannlig, arad; kvinnelig, geme). Sønnen av en lu ble kalt for en dumu-nita inntil han ble gift, deretter ble han en gurus (ung mann). En kvinne (mundus) gikk fra å være en datter (dumu-mi), til en hustru (dam), og om hun levde lengre enn sin ektemann, ble hun enke (nu-ma-su), det vil si en som kunne gifte seg på nytt.