VSEPR-teorien
From Wikipedia, the free encyclopedia
VSEPR-teorien (Valence shell electron pair repulsion theory) er en modell som brukes i kjemien for å predikere den geometrien til ett molekyl fra antallet elektronpar som er rundt senteratomet.[1][2][3] VSEPR-teorien er også kjent som Gillespie-Nyholm teorien etter dens to hovedutviklere, Ronald Gillespie og Ronald Nyholm.
Forutsetningen for VSEPR er at valenselektronparene som omgir et atom, har en tendens til å frastøte hverandre og vil derfor ordne seg geometrisk i rommet som minimerer denne frastøtingen. Dette reduserer igjen molekylens energi og øker dets stabilitet, som bestemmer molekylgeometrien. Gillespie har understreket at elektron-elektron-frastøting på grunn av Paulis eksklusjonsprinsipp er viktigere for å bestemme molekylær geometri enn elektronfrastøtning.[4]
VSEPRteorien er basert på observerbar elektrontetthet i stedet for matematiske bølgefunksjoner og dermed ikke relatert til orbital hybridisering,[5] selv om begge adresserer molekylær form. VSEPR har et fysisk grunnlag i kvantekjemisk topologiske (QCT) metoder som elektronlokaliseringsfunksjonen (ELF) og kvanteteorien om atomer i molekyler (AIM eller QTAIM).[4][6]