Venstre
norsk politisk parti / From Wikipedia, the free encyclopedia
Venstre (V) er et sosialliberalt politisk parti i Norge. Det er landets eldste partiorganisasjon og ble stiftet 28. januar 1884. Frem til første verdenskrig var Venstre Norges største parti og satt i regjering det meste av tiden. Partiet har gjennom sin historie gjennomført flere demokratiske reformer som parlamentarismen, religionsfrihet, juryordningen, kvinners stemmerett og allmenn stemmerett.[11] Venstre står for en sosialliberal ideologi, og er opptatt av styrking av det liberale demokratiet, menneskerettighetene, mangfold og respekt for minoritetsgrupper, miljøvern, sosial- og skolepolitikk og et bærekraftig næringsliv med særlig vekt på småbedrifter og gründere.[trenger referanse] Venstre tilhører den borgerlige siden i norsk politikk, men står samtidig i en progressiv tradisjon, og definerer seg også som et sentrumsparti. Venstre støtter norsk medlemskap i EU[12] og NATO.
Venstre Gurutbellodat | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Offisielt navn | Venstre (V) | ||
Leder(e) | Guri Melby (2020–) | ||
Generalsekretær | Fredrik O. Carstens | ||
Grunnlagt | 28. januar 1884; 140 år siden (1884-01-28) | ||
Hovedkvarter | Venstres Hus | ||
Ungdomsorg. | Unge Venstre | ||
Donasjoner | 5 249 493[1] | ||
Antall medlemmer | 7 219 (2022)[2] | ||
Ideologi | Sosialliberalisme[a] | ||
Politisk posisjon | Sentrum[3] | ||
Europeisk tilknytning | Alliansen av liberale og demokrater for Europa | ||
Slagord | «Norges liberale og grønne parti» «Frihet og muligheter for alle» | ||
Nettsted | venstre.no (no) (1998–) | ||
Stortinget | 8 / 169
| ||
Ordførere | 1 / 357
| ||
Kommunestyrer | 309 / 9 122
| ||
Fylkesting | 25 / 664
| ||
Sametinget | 0 / 39
| ||
a^ Som definert av partiet selv,
se Venstres prinsipprogram (vedtatt 2007). |
År | Bef. | ±% |
---|---|---|
1990 | 11 345 | — |
1991 | 11 398 | +0,5% |
1992 | 7 809 | −31,5% |
1993 | 7 300 | −6,5% |
1994 | 7 000 | −4,1% |
1995 | 7 000 | +0,0% |
1996 | 7 000 | +0,0% |
1997 | 7 491 | +7,0% |
1998 | 6 857 | −8,5% |
1999 | 6 852 | −0,1% |
2000 | 6 552 | −4,4% |
2001 | 5 992 | −8,5% |
2002 | 5 561 | −7,2% |
2003 | 5 609 | +0,9% |
2004 | 5 683 | +1,3% |
2005 | 5 798 | +2,0% |
2006 | 6 041 | +4,2% |
2007 | 6 968 | +15,3% |
2008 | 7 244 | +4,0% |
2009 | 8 509 | +17,5% |
2010 | 8 632 | +1,4% |
2011 | 9 523 | +10,3% |
2012 | 9 643 | +1,3% |
2013 | 8 615 | −10,7% |
2014 | 8 515 | −1,2% |
2015 | 8 886 | +4,4% |
2016 | 8 048 | −9,4% |
2017 | 7 057 | −12,3% |
2018 | 6 702 | −5,0% |
2019 | 6 390 | −4,7% |
2020 | 6 325 | −1,0% |
2021 | 7 036 | +11,2% |
2022 | 7 219 | +2,6% |
2023 | — | |
Kilde: [4][5][6][7][8][9][10] |
I stortingsperioden 2021–2025 har partiet åtte representanter på Stortinget.[13] Guri Melby er partileder siden høsten 2020, mens Sveinung Rotevatn og Abid Raja er nestledere.[14] I november 2021 ble Ane Breivik valgt til leder for ungdomsorganisasjonen Unge Venstre.[15]
Venstre har kontor i Venstres Hus i Oslo. Partiet er tilsluttet Den liberale internasjonale og Alliance of Liberals and Democrats for Europe Party, og har sideorganisasjonene Unge Venstre, Liberale Studenter og Norges Venstrekvinnelag. Fra etableringen hadde Venstre et nært forhold til Norsk Kvinnesaksforening.