Vergina
From Wikipedia, the free encyclopedia
Vergina (gammelgresk: Βεργίνα, Bergína; moderne gresk: Βεργίνα, Vergína) er en liten by nordlige Hellas, en del av kommunen Veria lokalisert i prefekturet Imathia i Sentral-Makedonia. Byen ble etablert 1922 i kjølvannet av befolkningsutvekslingen med Tyrkia etter Lausannetraktaten og var en adskilt kommune fram til 2011 da den ble slått sammen med Veria (eller Veroia) under Kallikratisprogrammet.[1] Den er nå en kommunal enhet innenfor Veroia, med et areal på 69,047 km2.[2] Dagens moderne by Vergina er omtrent 13 km sørøst for midten av distriktet Veria og omtrent 80 km sørvest for Thessaloniki, hovedstaden i greske Makedonia. Byen ligger ved foten av fjellet Pieros, omtrent 120 meter over havnivået. Den hadde ved folketellingen i 2001 en befolkning på 1 197 innbyggere, noe som kun økte litt til 1 242 innbyggere i 2011.[3]
Vergina | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Hellas | ||
Sted | Filippi | ||
Innskrevet | 1996 | ||
Kriterium | I, III | ||
Se også | Verdensarvsteder i Europa | ||
Referanse | UNESCO nr. 780 | ||
Byen ble internasjonal kjent i 1977 etter at den greske arkeologen Manolis Andronikos året før hadde avdekket hva han hevdet var et gravsted for de makedonske kongene, inkludert graven til Filip II, far til Aleksander den store. Funnet etablerte stedet som antikkens Aigai (Αἰγαί, Aigaí, latinisert som Aegae), den første hovedstaden i kongeriket Makedonia. Det var her Filip II ble myrdet i teateret i 335 f.Kr. og hvor hans sønn Aleksander ble utropt som konge. I motsetningen til så mange andre graver fra antikken hadde graven ikke blitt plyndret eller forstyrret. Stedet hadde også et omfattende kongelig palass. Det arkeologiske museum i Vergina ble bygget for å huse alle oldtidsgjenstandene som ble avdekket ved stedet, og har allerede blitt et av de aller viktigste museer i Hellas.[4]
Aigai har blitt listet UNESCO som en del av verdensarven for dens «eksepsjonelle vitnemål til en betydelig utvikling i europeisk sivilisasjon ved overgangen fra en klassisk bystat til keiserstrukturen til de hellenistiske og romerske periodene.»[5]