Vidkun Quisling
norsk politiker / From Wikipedia, the free encyclopedia
Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling[lower-alpha 1] (1887–1945) var en norsk offiser, diplomat og politiker. Under den tyske okkupasjonen av Norge ledet han en tyskstøttet regjering og han ble etter frigjøringen i 1945 henrettet for landssvik.
Vidkun Quisling | |||
---|---|---|---|
Født | 18. juli 1887[1][2][3][4] Fyresdal (Bratsberg amt) | ||
Død | 24. okt. 1945[1][5][2][3] (58 år) Akershus slott og festning (Oslo)[6] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offiser, kollaboratør | ||
Utdannet ved | Krigsskolen Den militære høyskole | ||
Ektefelle | Alexandra Voronin (1922–1924) Maria Quisling (1923–1945) | ||
Far | Jon Lauritz Qvisling | ||
Mor | Anna Qvisling | ||
Søsken | Jørgen Quisling | ||
Parti | Nasjonal Samling (1933–1945) Senterpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Fedrelandslaget Norske Selskab[7] | ||
Utmerkelser | Sankt Savas orden Kommandør av Order of the British Empire | ||
Norges ministerpresident | |||
1. februar 1942–8. mai 1945 | |||
Forgjenger | Stilling opprettet | ||
Etterfølger | Stilling avviklet | ||
Norges forsvarsminister | |||
1931–1933 | |||
Regjering | Kolstad Hundseid | ||
Forgjenger | Torgeir Anderssen-Rysst | ||
Etterfølger | Jens Isak Kobro | ||
Leder av Nasjonal Samling | |||
13. mai 1933–8. mai 1945 | |||
Forgjenger | Stilling opprettet | ||
Etterfølger | Stilling avviklet | ||
Signatur | |||
Quisling ble først kjent som nødhjelpsarbeider i Sovjetunionen og nær medarbeider av Fridtjof Nansen, og var Norges forsvarsminister i to Bondepartiet-regjeringer fra 1931 til 1933 (men han var aldri medlem av Bondepartiet). I 1933 stiftet Quisling fascistpartiet Nasjonal Samling (NS), som i 1930-årene hadde begrenset oppslutning. Etter Tysklands invasjon av Norge i 1940 forsøkte Quisling, som den første i verden, å begå statskupp over radio, men kuppforsøket mislyktes ettersom tyskerne ikke var interessert i å støtte hans regjering. Vinteren 1942 kom han tilbake som sjef for en tyskstøttet regjering, og med tittelen ministerpresident ledet han sammen med den sivile administratoren for den tyske okkupasjonsmakten den norske statsadministrasjonen resten av krigen.