Vindussystemet X
dataoperativsystem / From Wikipedia, the free encyclopedia
Vindussystemet X (engelsk: X Window System), også kalt X.Org, X11 og bare X, er et grunnleggende vindussystem, som er blitt en industristandard på Unix og Unix-lignende operativsystemer. Det er også tilgjengelig for andre operativsystemer.
Vindussystemet X | |||
---|---|---|---|
Utvikler(e) | X.Org Foundation | ||
Utgitt | 1982 | ||
Nyeste versjon | X11R7.7 (6. juni 2012)[1][2] | ||
Lisens | MIT-lisensen[3] | ||
Nettsted | x.org (en) | ||
Forgjenger | vindussystemet W | ||
Navnet X har sin bakgrunn i det distribuerte operativsystemet V system. Dets grafiske brukergrensesnitt ble kalt vindussystemet W, og da Massachusetts Institute of Technology (MIT) i 1984 laget et vindussystem for Unix, valgte de navnet X, som er neste bokstav i alfabetet.
Navnet X kan også tolkes som et ordspill relatert til «den ukjente X», en talemåte som forekommer om den ukjente i matematiske ligninger. Vindussystemet X tilbyr ikke et standardisert grafisk brukergrensesnitt, men et fundament for mange forskjellige brukergrensesnitt («den ukjente X»). Felles fasiliteter i ulike grafiske brukergrensesnitt – Tegning og flytting av enkle former som streker, bokstaver og vinduer på en skjerm, og interaksjon med en datamus og tastatur, er i X implementert som et fundament eller rammeverk.
X legger derfor ikke føringer på selve brukergrensesnittet – dette er håndtert av vindusbehandleren og individuelle programmer. Derfor varierer utseendet på X-baserte miljøer mye. Ulike programmer kan presenteres med vidt forskjellige visuelle grensesnitt.
En rekke grafiske brukergrensesnitt er blitt utviklet for X. Først ute var OPEN LOOK (1985), utviklet av AT&T og Sun Microsystems for UNIX System V. Sun Microsystems lanserte i 1993 brukergrensesnittene SunView og NeWS som konkurrenter til X i sitt eget operativsystem SunOS. De ble senere erstattet av OpenWindows, som var basert på X, og som ble levert sammen med SunOS versjon 4 (1989) under navnet Solaris. I 1990-årene ble det også gjort et forsøk på å etablere Motif som en industristandard for X. Sunsoft, Hewlett-Packard, IBM og Unix Systems Laboratories gikk da sammen i etableringen av Common Desktop Environment. Også de moderne skrivebordsmiljøene KDE, GNOME og Xfce bruker X.
De første versjonene av X ble utviklet som kommersiell og proprietær programvare av MIT, IBM og Digital Equipment Corporation (DEC). Fra og med revisjon 9 (X9) i 1985 er X blitt utviklet av en rekke konsortier. MIT X Consortium ble grunnlagt i januar 1988 som en ikke-kommersiell sammenslutning av selskaper. I 1993 ble utviklingen av X videreført av X Consortium, og i januar 1997 overtok The Open Group ansvaret. Siden februar 2004 har X blitt videreutviklet av X.Org Foundation.
I 1991 ble X gjort tilgjengelig for Intel 80386 og Intel 80486 under navnet X386. Da Snitily Graphics Consulting besluttet seg for å selge nyere versjoner av X386 som proprietær programvare, oppstod XFree86 i 1992 som et fritt alternativ for denne populære mikroprosessorfamilien. Under mesteparten av 1990-årene og like etter århundreskiftet, var XFree86 kilden til de fleste innovasjoner innenfor X. Frem til februar 2004 ble det brukt av nesten samtlige distribusjoner av Linux, og i BSD-operativsystemene.
I februar 2004 forandret XFree86 prosjektet sin lisens på en måte som Free Software Foundation oppfattet som i strid med GNU General Public License. De fleste Linux-distribusjoner valgte derfor X.org som et nytt alternativ.
X er idag distribuert av X.Org Foundation som fri programvare under X-lisensen. Revisjon 11 (X11) ble lansert den 15. september 1987. Siste versjon er 7.7 (X11R7.7), som ble lansert den 6. juni 2012.[4]