Wakhankorridoren
From Wikipedia, the free encyclopedia
Wakhankorridoren, også skrevet Vakhankorridoren, er en lang og tynn landkorridor som utgjør Afghanistans østligste ytterpunkt i Pamirfjellene. Den er omtrent 210 km lang og mellom 20 og 60 km bred.[1] Den er oppkalt etter Wakhan-regionen i den afghanske provinsen Badakhshan. Opprettelsen av korridoren, som forbinder Afghanistan med Kina i øst og skiller Tadsjikistan i nord fra Pakistan i sør, var et politisk resultat av det store spillet. Den anglo-russiske grensekommisjonen av 1895-1896 avgrenset området som en buffersone mellom Britisk India og det russiske Sentral-Asia.[1] Wakhankorridoren var en gang en del av Silkeveien, og har vært stengt for grensetrafikk i nærmere 100 år på grunn av politiske årsaker.[1]
I dag er korridoren tynt befolket med 10 600 wakhibønder og kirgisiske gjetere.[1] Den er blant Afghanistans mest fredelige områder og har i stor grad unngått krigene som har herjet landet siden 1979.[1] Det er Afghanistans viktigste habitat for snøleoparder.[1]