Wheatstone-bro
From Wikipedia, the free encyclopedia
Wheatstone-bro er et klassisk instrument for å måle elektrisk motstand med stor presisjon. Broen er koblet til en spenningskilde og består av fire motstander montert sammen i to grener som er forbundet med et galvanometer. Når ingen strøm gjennom dette, er én av motstandene gitt ved de tre andre. Metoden ble oppfunnet av briten Samuel Hunter Christie i 1833, men fikk sitt navn knyttet til Charles Wheatstone. Han innså dens betydning i 1843 og gjorde bruken kjent. Dette instrumentet fikk stor betydning i årene som fulgte, både som et praktisk apparat ved elektriske installasjoner, men også som et presisjonsinstrument i laboratoriet.[1]