Wilhelmina av Nederland
From Wikipedia, the free encyclopedia
Wilhelmina Helena Pauline Marie av Oranien-Nassau (født 31. august 1880 i Den Haag, død 28. november 1962 i Apeldoorn) var prinsesse av Nederland (1880–1890; 1948–1962), prinsesse av Oranien-Nassau, hertuginne av Limburg (1890–1948), hertuginne av Mecklenburg (1901–1962), dronning av kongeriket Nederlandene fra 1890 til 1948, og dronningmor fra 1948 til sin død i 1962 med tittelen prinsesse Wilhelmina av Nederland. Wilhelmina var nederlandsk regent i 57 år, lenger enn noen annen i landets historie. Prinsesse Wilhelmina var eneste barn av kong Vilhelm III og hans andre kone Emma av Waldeck-Pyrmont.
I hennes tid som statsoverhode var det flere avgjørende hendelser i landets historie, første verdenskrig og andre verdenskrig, depresjonen på 1930-tallet og Nederlands tilbakegang som kolonimakt. Utenfor Nederland er hun mest kjent for sin rolle som monark i eksil under andre verdenskrig, hvor hun var en stor inspirasjon for det okkuperte landets innbyggere.