De ti store felttog
From Wikipedia, the free encyclopedia
De ti store felttog (kinesisk: 十全武功; hanyu pinyin: Shí Quán Wǔ Gōng) var en serie felttog startet av det kinesisk-mandsjuiske Qing-dynastiet under Qianlong-keiserens regjeringstid fra 1735 til 1796, og som ble svært lovprist i Qing-dynastiets historieverker. Tre av disse felttogene ble utkjempet for å utvide Qing-rikets grenser i Sentral-Asia, hvorav to for å beseire de oirat-mongolske dzjungarene og ett for å pasifisere muslimske opprørere i Xinjiang; av de sju andre felttogene ble to startet for å slå ned jinchuanopprørere i Sichuan og et annet for å slå ned et opprør på Taiwan, mens to andre felttog var intervensjoner i Burma og Viet Nam og de to siste ble utkjempet for å forsvare riket mot de krigerske gurkhaene fra Nepal.
Shí Quán Wǔ Gōng 十全武功 | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Kalmuk Ayusis styrker stormer Dawaachis leir ved Gädän-Ola i 1755[1] Kartet under viser Qing-Kina i 1757. | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Qing-dynastiet Lê-dynastiet | Dzjungar-khanatet Jinchuaner Konbaung-dynastiet Nepal Tây Sơn-dynastiet Taiwanske opprørere Uyghurer[2] | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Kangxi-keiseren Jiaqing-keiseren Fu Kang'an Jaohûi Ming Rui † Lê Chiêu Thống Andre | Dawaachi Amursanaa Hsinbyushin Maha Thiha Thura Rana Bahadur Shah Nguyễn Huệ Lin Shuangwen Zhuang Datian Andre | ||||||
Styrker | |||||||
~260.000+, totalt over én million | Til sammen ~600.000 | ||||||
Tap | |||||||
~70.000+ bare i Burma | ~480-800.000 dzjungarer | ||||||
Felttogene ble regnet som store seire for Qing, men både i Burma og i Viet Nam ble kineserne beseiret og måtte gi opp målene sine. Også felttogene mot opprørerne i Sichuan og på Taiwan ble svært kostbare, og Qing utryddet systematisk de opprørske jinchuanene og dzjungarene i det som må kunne beskrives som et folkemord hvor flere hundre tusen mennesker ble drept. Selv om de kinesiske soldatene beseiret gurkhaene i 1793, kunne de heller ikke forhindre gjentatte nepalske angrep i de følgende årene.