Magnetisk konstant
From Wikipedia, the free encyclopedia
Den magnetiske konstanten er en fysisk konstant som benyttes i SI-systemet for å uttrykke den magnetiske kraften som en elektrisk strøm utøver på andre strømmer. Fremdeles blir den ofte omtalt med det tidligere navnet permeabiliteten til vakuum eller vakuumpermeabiliteten. Den betegnes ved symbolet μ0 og har nå verdien
hvor tallet i parentes står for usikkerheten i de siste desimalene.[1]
Navnet til konstanten kan føres tilbake til tidligere idéer om eksistensen av en mekanisk eter som kunne inneholde elektriske og magnetiske felt. I stedet for et slikt fysisk medium, antar man i dag eksistensen av et vakuum.[2]