Ouroboros
From Wikipedia, the free encyclopedia
Ourobouros (gresk Οὐροβόρος «selvfortærer», bokstavelig «halefortærer» eller «halesluker», av gresk ourá, 'hale' og bóros, «fortære») eller uroboros (latin) er et opprinnelig egyptisk-gresk billedsymbol formet som en slange, en bevinget drage eller et krypdyr som biter seg selv i sporden og eter sin egen hale. Dyret danner en sluttet ring, ofte en sirkel, ved å bite seg fast i seg selv. Det er en utbredt figur som representerer «alt-i-alt», eksistensens totalitet, helhet, uendelighet, evighet, kosmos' sykliske vesen, udødelighet, gjenfødsel og den uavbrutte fornyelsen av livet («enden er begynnelsen»).[1][2]
Symbolet er antatt å ha vært inspirert av Melkeveien, da en del oldtidstekster viser til en form for slange av lys som bor i himmelen. Oldtidens egyptere assosierte den med Wadjet, en av sine eldste guddommer, som også var et annet aspekt av Hathor.[3] I orfisk kosmologi omgir den verdensegget.[1] Ouruboros forener sirkelens og sjøormens symbolikk, og kan tolkes som det våte elements parallell til Fugl Føniks. I norrøn mytologi finnes verdensslangen Jormundgand som slynger seg om Midgard, Midgardsormen som omfavner hele verden i havets avgrunn ved å bite seg i halen.
Sigurd Hoels romaner bærer ouroboros-merket.[4]
- Tegning på papyrus fra det 21. egyptiske dynastiet som forestiller Horus-barnet på solskiva som hviler på Akhet-løver og er omgitt av en ouroboros
- Ouroboros framstilt som drage eller reptil i et gresk manuskript fra 1478, en avskrift av en bysantinsk original om alkymi fra 400-tallet. Fordi uroboros gjenskaper seg selv ved å ete sin egen kropp, blir den et symbol på transformering av materien og dermed på alkymien selv.
- «Det finnes ingen religion større enn sannhet», emblem for teosofisk selskap siden 1875, med ouroboros, davidstjerne, hinduistisk hakekors, ankh og om.