Rettssaken mot Adolf Eichmann
From Wikipedia, the free encyclopedia
Rettssaken mot Adolf Eichmann ble gjennomført av Israel 2. april til 14. august 1961 i Jerusalem. Den tyske, forhenværende Schutzstaffel-offiseren (SS) Adolf Eichmann var anklaget for forbrytelser mot det jødiske folket, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og medlemskap i kriminelle nazistiske organisasjoner. Tiltalen gjaldt hovedsakelig medvirkning til gjennomføring av holocaust under andre verdenskrig i Europa. Han ble funnet skyldig, dømt til døden og henrettet i 1962 etter at Israels høyesterett hadde stadfestet dommen. Dette er den eneste dødsstraffen som er blitt fullbyrdet i Israel.
Eichmann rømte etter andre verdenskrig til Argentina, og var der til han i 1960 ble funnet og bortført av agenter fra den israelske etterretningsorganisasjonen Mossad. Han ble på tidspunktet for arrestasjonen regnet som en av de fremste nazilederne på frifot. Bortføringen fra Argentina var juridisk omstridt og skapte diplomatisk konflikt som ble behandlet av FNs sikkerhetsråd. Til rettssaken er det knyttet flere prinsipielle problemstillinger, blant annet om universell jurisdiksjon (Israels rett til å straffeforfølge forbrytelser begått av en utlending i et annet land), om Israels rett til å straffeforfølge forbrytelser begått før Israel fantes, og om Israels straffelov ble brukt med tilbakevirkende kraft.
Rettssaken har i ettertid blitt mye diskutert, blant annet på bakgrunn av Hannah Arendts uttrykk «ondskapens banalitet». Eichmann fremstilte seg selv som en lydig byråkrat som bare fulgte ordre. Rettssaken foranlediget forskning (blant annet Milgram-eksperimentet) som kunne forklare medvirkning til nazistenes forbrytelser, og debatt om lydighet og ansvar generelt. Senere forskning har vist at Eichmann utførte arbeidet ivrig og helhjertet og at han trolig var en ekte antisemitt.
Eichmann var den første som ble dømt for folkemord basert på Folkemordkonvensjonen, og den israelske domstolen var den første som skjelnet mellom folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
Rettssaken ble en internasjonal begivenhet, en betydelig hendelse i Israels historie og ofrene for nazistenes utryddelsespolitikk var i sentrum i rettssalen. Dette var en av de mest profilerte sakene med spesiell vekt på holocaust i tiltalen, og holocaust i Ungarn var viktig i bevisførselen mot Eichmann. Dekningen av rettssaken og utfyllende historisk stoff gjorde kunnskap om holocaust bredt tilgjengelig. Begrepet «holocaust» som betegnelse på folkemordet på de europeiske jødene ble etablert i USA som følge av rettssaken.