Thore Horve
From Wikipedia, the free encyclopedia
Thore Horve (født 6. oktober 1899 i Stavanger, død 15. august 1990 i Oslo) var en norsk sjøoffiser og viseadmiral. Horve utdannet seg i marinen og etter fullført sjøkrigsskole i 1920 tjenestegjorde han på mange av marinens viktigste fartøy.
Thore Horve | |||
---|---|---|---|
Født | 6. okt. 1899 Stavanger | ||
Død | 15. aug. 1990[1] (90 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Sjøkrigsskolen | ||
Søsken | Ola Horve | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Krigsmedaljen Deltagermedaljen Distinguished Service Cross Krigskorset | ||
Militær grad | Admiral |
Under den tyske invasjonen av Norge i april 1940 lyktes Horve ved bruk av torpedojageren «Draug» å overmanne et tysk transportfartøy og føre det til Storbritannia. Under resten av andre verdenskrig tjenestegjorde Horve i den norske marinen i Storbritannia, dels som skipssjef og dels i stabsstjeneste.
Fra 1946-1949 var Horve sjef for Sjøforsvaret, men var kritisk til det han oppfattet som nedbyggingen av våpengrenen og gikk i 1951 over i sivilt arbeid. En periode i 1950-årene bisto han, sammen med andre norske offiserer, Etiopia med oppbyggingen av landets marine.[2] Etter dette fortsatte han sivilt som direktør i Norsk Philips. Thore Horve engasjerte seg sterkt for handelsflåtens og marinens veteraner. Sammen med Leif Vetlesen og Oskar Hedin var han en drivende kraft bak den «ex gratia»-utbetaling Stortinget til sist vedtok i 1972, knyttet til Nortraships Sjømannsfond, for mannskap i Nortraship.