Warszawaoppstanden
From Wikipedia, the free encyclopedia
Warszawaoppstanden (polsk powstanie warszawskie) var en væpnet kamp under andre verdenskrig, ledet av den polske Hjemmearmeen (Armia Krajowa), for å frigjøre Warszawa fra den tyske okkupasjonen og det nasjonalsosialistiske styret. Det var det største opprøret i det okkuperte Europa under krigen.
Warszawaoppstanden | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Andre verdenskrig | |||||||
Den polske hjemmearméen posisjoner dag 4, 4. august 1944 | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Tyskland | Polske hjemmearmé | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Erich von dem Bach Reiner Stahel Heinz Reinefarth Bronislav Kaminskij | Tadeusz Bór-Komorowski Antoni Chruściel Tadeusz Pełczyński | ||||||
Styrker | |||||||
25 000 | 47 500 |
Østfronten |
---|
Barbarossa – Finland – Murmansk – Leningrad – Smolensk 1 – Kyiv 1 – Kharkov 1 – Moskva – Krim og Sevastopol – Rzjev – Kharkov 2 – Blau og Kaukasus – Stalingrad – Velikiye Luki – Kharkov 3 – Kursk – Smolensk 2 – Dnepr – Kyiv 2 – Kamenets-Podolsk – Bagration – Lvov-Sandomierz – Lublin-Best – Warszawa – Romania – Ungarn – Wisła-Oder – Berlin – Praha |
Opprøret begynte 1. august 1944, som del av en landsomfattende oppstand, Operasjon Burza. De polske troppene motstod de tyske styrkene frem til 2. oktober (63 dager til sammen). Tapene på polsk side utgjorde 18 000 drepte og 25 000 sårede soldater, og over 250 000 drepte sivile, for det meste i massehenrettelser utført av fremrykkende tyske tropper. Tapene på tysk side utgjorde over 17 000 drepte og 9000 sårede soldater. Etter den urbane krigføringen – og etter opprørets fall, da tyske styrker etter Hitlers ordre satte byen systematisk i brann, kvartal for kvartal – var 85 % av byen jevnet med jorden. Etter opprøret ble hele den gjenværende sivilbefolkningen fordrevet, og sendt til tyske konsentrasjonsleirer eller arbeidsleirer i Tyskland.
Oppstanden begynte i et avgjørende øyeblikk under krigen, da Den røde armé nærmet seg Warszawa. Den 16. september 1944 nådde armeen et punkt innen fem hundre meters avstand fra byen, på den andre siden av elven Wisła, men rykket ikke videre frem, i hva historikeren Norman Davies karakteriserer som «et de facto samarbeid mellom nazister og sovjetere» og opprørerne ventet forgjeves på hjelp.