Slaget ved Poltava
From Wikipedia, the free encyclopedia
Slaget ved Poltava den 8. juli 1709 var eit avgjerande slag som Peter I av Russland vann over Karl XII av Sverige og eit av dei mest kjende slaga i den store nordiske krigen. Slaget vert rekna som byrjinga på slutten for Sverige som stormakt, medan Det russiske imperiet tok denne plassen i Nord-Europa. Slaget var òg starten på Russland som stormakt og slutten på ambisjonane Ukraina hadde som sjølvstendig nasjon.
Slaget ved Poltava | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Del av den store nordiske krigen | |||||||
Slaget ved Poltava av Denis Martens den yngre, målt 1726 | |||||||
| |||||||
Partar | |||||||
Det svenske imperiet[1] | Det russiske tsardømet[1] | ||||||
Kommandantar | |||||||
Carl Gustaf Rehnskiöld | Tsar Peter I av Russland | ||||||
Styrkar | |||||||
Den samla svenske armeen: 22 100 svenskar[2][3] ca- 11 800 kavaleristar ca. 9 300 infanteristar ca. 1 000 polske (Vallack) husarar 3 000–7 000 kosakkar[4][5] 34 kanonar Totalt: opp mot 30 000[2][6][7] Deltok i slaget: Omleira Poltava: |
Den samla russiske armeen: ca 37 000 infanteri (87 bataljonar) 23 700 kavaleri (27 regiment og 5 skvadronar) 102 kanonar 3 000 kalmykar kom til mot slutten av slaget Totalt: ca. 60 000[5] Deltok i slaget: Garnisonen i Poltava: | ||||||
Tap | |||||||
Svenske kjelder: 6 900 drepne og skadde, 2 800 tekne til fange.[8][9][10]
|
1 345 drepne 3 290 skadde.[9][12] |