Belfastavtalen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Belfastavtalen (oftest kalt Langfredagsavtalen; irsk: Comhaontú Aoine an Chéasta eller Comhaontú Bhéal Feirste; ulster-skotsk: Guid Friday Greeance eller Bilfawst Greeance)[1] var en prinsippavtale om fredsprosessen i Nord-Irland mellom den britiske og den irske regjeringen som ble signert 10. april 1998, og som ble støttet av de fleste politiske partier i Nord-Irland. Den ble bekreftet gjennom separate folkeavstemninger i Nord-Irland og Irland i mai 1998. Avtalen avsluttet konflikten i Nord-Irland som på engelske ble kalt for «the Troubles» («Vanskelighetene»), på irsk «Na Trioblóidí», en etnisknasjonalistisk konflikt i Nord-Irland[2] som hadde utspilt seg i årene 1968–1998.[3][4] Avtalen var en flerpartiavtalen mellom de fleste av Nord-Irlands politiske partier, og den britisk-irske avtalen mellom de britiske og irske regjeringene. Nord-Irlands nåværende delegerte styresystem er basert på avtalen.
Spørsmål knyttet til suverenitet, styresett, diskriminering, militære og paramilitære grupper, rettsvesen og politi var sentrale i avtalen. Avtalen gjenopprettet selvstyret til Nord-Irland på grunnlag av «deling av makt» og det omfattet aksept for prinsippet om samtykke, forpliktelse til sivile og politiske rettigheter, kulturell likeverdig aktelse, politireform, paramilitær nedrustning og tidlig løslatelse av paramilitære fanger, etterfulgt av demilitarisering. Avtalen skapte også en rekke institusjoner mellom Nord-Irland og Irland («Nord-Sør»), og mellom Irland og Storbritannia («Øst-Vest»).
Avtalen ble godkjent av velgere over hele øya Irland i to folkeavstemninger som ble holdt 22. mai 1998. I Nord-Irland ble velgerne spurt i folkeavstemningen om langfredagsavtalen i Nord-Irland i 1998 om de støttet flerpartiavtalen. I Irland ble velgerne spurt om de ville la staten signere avtalen og tillate nødvendige konstitusjonelle endringer (nittende endring av Irlands grunnlov)[5] for å lette den. Befolkningen i begge jurisdiksjonene måtte godkjenne avtalen for å kunne gjennomføre den.
Den britisk-irske avtalen trådte i kraft 2. desember 1999. Det demokratiske unionistpartiet (DUP) var den eneste store politiske gruppen i Nord-Irland som motarbeidet langfredagsavtalen.[6][7]