Deng Xiaoping
kinesisk statsmann / From Wikipedia, the free encyclopedia
Deng Xiaoping (kinesisk: forkortede tegn 邓小平/tradisjonelle tegn 鄧小平) pīnyīn: Dèng Xiǎopíng; født 22. august 1904 i Guang'an i provinsen Sichuan i Kina, død 19. februar 1997) var en kinesisk politiker som reelt sett var statsleder over Folkerepublikken Kina fra 1978 til 1997. Han bidro til en radikalt ny giv i Kina både økonomisk og sosialt ved den politikk som snart fikk navnet Dengismen, eller Deng Xiaoping-teori.
- For filmen fra 2003, se Deng Xiaoping (film). For filmen fra 2004, se Deng Xiaoping 1928
Deng Xiaoping | |||
---|---|---|---|
Født | 22. aug. 1904[1][2][3][4] Guanganzhou | ||
Død | 19. feb. 1997[5][3] (92 år) Beijing | ||
Beskjeftigelse | Politiker, journalist, diplomat | ||
Utdannet ved | Sun Yat-sen-universitetet i Moskva Kommunistisk universitet for Østens arbeidere | ||
Ektefelle | Zhang Xiyuan (1928–1929) Jin Weiying (1931–1939) Zhuo Lin (1939–1997) | ||
Barn | Deng Pufang Deng Nan Deng Rong[6] Deng Zhifang | ||
Parti | Kinas kommunistparti (1924–1997) (avslutningsårsak: død) Kuomintang (1924–1927) | ||
Nasjonalitet | Qing-dynastiet (1904–1912) (avslutningsårsak: regimeendring) Republikken Kina (1912–1949) (avslutningsårsak: regimeendring) Kina (1949–1997) (avslutningsårsak: død) | ||
Utmerkelser | People's Liberation Army Strategist Årets person i Financial Times (1978) | ||
Folkerepublikken Kinas øverste leder | |||
22. desember 1978 - 9. november 1989 | |||
President | Ye Jianying Li Xiannian | ||
Forgjenger | Hua Guofeng | ||
Etterfølger | Jiang Zemin | ||
Formann for Den sentrale militærkommisjon | |||
28. juni 1981 – 9. november 1989 | |||
Forgjenger | Hua Guofeng | ||
Etterfølger | Jiang Zemin | ||
Signatur | |||
Dèng ble medlem av kommunistpartiet under et arbeids- og studieopphold i Frankrike og Sovjetunionen på 1920-tallet. I sluttfasen av den kinesiske borgerkrigen steg han i gradene i partiet og ble etterhvert både en av Mao Zedongs viktigste støttespillere og samtidig mistenkt for å være en av hans potensielle rivaler. På tross av at han flere ganger ble straffet med degraderinger i partiapparatet som følge av interne maktintriger, lyktes det han å få kontroll over partiet etter Máos død. Selv om han ikke overtok toppledervervene personlig, regjerte han likevel Folkerepublikken Kina fra 1978 til 1997. Han tilhørte det som har blitt kalt «den andre ledelsesgenerasjonen» i Det kinesiske kommunistparti og tilhørte den første generasjonen ledere som åpnet opp Kina for Vesten. Under Dèngs ledelse gikk Kina fra å være en lukket planøkonomi, til et markedsøkonomisk system med høy vekstrate. Selv om Dèng var arkitekten bak omveltende reformer av den kinesiske økonomien som preger landet den dag i dag, var Dèng svært tilbakeholden med å innføre reformer som han anså ville svekke Kommunistpartiets maktmonopol.
Han betraktes i Kina som en av Det kinesiske kommunistpartis åtte udødelige.