Distrikt (Nord-Irland)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nord-Irlands distrikter er den viktigste administrative avdelingen i Nord-Irland. De 11 distriktene i Nord-Irland er administrative enheter som ble dannet etter distriktsstruktur-endringer i 2015. Tidligere (mellom 1972 og 2015) var landet delt inn i 26 mindre distrikter.[1][2] Grevskapene ble enheter for lokalt selvstyre i 1900, som i det som nå er republikken Irland. Belfast i grevskapet Antrim og Londonderry (Derry) i grevskapet Derry ble grevskapenes kommunale byer (county boroughs), noe som i Irland betydde at de sto utenfor grevskapskommunene og hadde sine egne lordløytnanter. Da Irland ble delt i Nordirland og republikken Irland, endret ikke de lokale administrative inndelingene seg. Grevskapene ble erstattet som enheter for lokale myndigheter i Nord-Irland (men ikke for lordløytnanter) av 26 distrikter i 1973. En reformprosess initiert av Nord-Irlands hjemmestyre i 2002 førte til en plan om å slå sammen distriktene til syv større distrikter, senere endret til elleve. Fusjonen skulle skje i 2011, men ble avbrutt i 2010. Distriktsinndelingen er grunnlaget for fem utdannings- og bibliotekstyrer; styrene har imidlertid ikke hatt ansvar for bibliotekene siden 2009. En tilsvarende inndeling i fire helse- og sosialstyrer ble opphevet i 2009.
|
Mellom 1973 til 2015 var Nord-Irland delt inn i 26 mindre distrikter. Disse 26 distriktene var administrative enheter som i 1973 erstattet grevskapene. De ble styrt som enhetlige myndigheter, og noen av dem hadde status som city.