En sporvogn til Begjær (1951)
From Wikipedia, the free encyclopedia
En sporvogn til Begjær (originaltittel: A Streetcar Named Desire) er en amerikansk dramafilm fra 1951, regissert av Elia Kazan og med Marlon Brando og Vivien Leigh i hovedrollene. Filmen bygger på Tennessee Williams' Pulitzerpris-vinnende skuespill En sporvogn til begjær (skuespill) fra 1947.
En sporvogn til Begjær | |||
---|---|---|---|
orig. A Streetcar Named Desire | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | Drama | ||
Utgivelsesår |
| ||
Prod.land | USA | ||
Lengde | 122 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Elia Kazan | ||
Produsent | Charles K. Feldman | ||
Manusforfatter | Tennessee Williams | ||
Basert på | En sporvogn til Begjær av Tennessee Williams | ||
Musikk | Alex North | ||
Sjeffotograf | Harry Stradling | ||
Klipp | David Weisbart | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | |||
Annen informasjon | |||
Budsjett | 1,8 millioner dollar[1] | ||
Totalomsetning | 8 millioner dollar (Nord-Amerika)[1] | ||
Prod.selskap | Warner Bros. | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Filmen ble innlemmet i National Film Registry i 1999, et utvalg av filmer til bevaring i det amerikanske nasjonalbiblioteket Library of Congress, filmer som regnes som «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfulle».[2] I 1998 ble den kåret til filmhistoriens 45. beste spillefilm fra USA på listen «AFI's 100 Years...100 Movies». Da listen ble oppdatert i 2007 lå den på 47. plass.[3] To av replikkene fra filmen ble i 2005 rangert blant de 100 beste replikkene i amerikansk filmhistorie i kåringen AFI's 100 Years…100 Movie Quotes: Stanleys «Stella! Hey, Stella!» og Blanches «I have always depended on the kindness of strangers.» («Jeg har alltid vært avhengig av fremmede menneskers godhet.»)