Vivien Leigh
From Wikipedia, the free encyclopedia
Vivien Leigh (døpt Vivian Mary Hartley; født 5. november 1913, død 8. juli 1967) var en britisk skuespiller som var virksom både på teaterscenen og i spillefilmer.[15] Hun vant to Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for hennes innsats som sørstatskvinnen Scarlett O'Hara i filmen Tatt av vinden (1939) og som Blanche DuBois i filmversjonen av En sporvogn til Begjær (1951). Sistnevnte var basert på Tennessee Williams drama av samme navn og som hun hadde spilt på scenen i Londons West End i 1949. Hun vant også Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal var sin innsats i Broadway-versjonen av musikalen Tovarich (1963).
Vivien Leigh | |||
---|---|---|---|
Født | Vivian Mary Hartley 5. nov. 1913[1][2][3][4] Darjeeling (Vest-Bengal, India) | ||
Død | 8. juli 1967[5][6][1][3] (53 år) Eaton Square[7] | ||
Beskjeftigelse | Filmskuespiller, teaterskuespiller, skuespiller | ||
Utdannet ved | Royal Academy of Dramatic Art (–1934) (studieretning: skuespillerkunst)[8] Woldingham School[9] Loreto Convent | ||
Ektefelle | Laurence Olivier (1940–1960)[10][11] Herbert Leigh Holman (1932–1940)[10][11] | ||
Partner(e) | John Merivale (1960–1967) | ||
Far | Ernest Richard Hartley[12] | ||
Barn | Suzanne Farrington[12] | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Utmerkelser | Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1940) (for: Tatt av vinden)[13] Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1952) (for: En sporvogn til Begjær)[14] Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en musical (1963) Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
Aktive år | 1917–1967 | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Etter at hun hadde tatt dramautdannelse fikk Leigh mindre roller i fire filmer i 1935 inntil fikk den kvinnelige hovedrollen i Fire Over England (1937). Rost for sin skjønnhet følte Leigh tidvis at det hindret henne fra å bli tatt seriøst som skuespiller. Til tross for hennes berømmelse i filmer var hun hovedsakelig en teaterskuespiller. I løpet av hennes 30 år lange karriere i teateret spilte hun roller som strakte seg fra heltinner i komediene til Noël Coward og George Bernard Shaw til klassiske Shakespeare-figurer som Ofelia, Kleopatra, Julie og lady Macbeth. Senere i livet spilte hun karakterroller i noen få filmer.
For offentligheten i sin tid ble Leigh sterkt identifisert med hennes andre ektemann Laurence Olivier som hun var gift med fra 1940 til 1960. Leigh og Olivier spilte sammen i mange teateroppsetninger, ofte med Olivier som regissør, og dessuten i tre filmer. Hun fikk et rykte for å være vanskelig å arbeide sammen med, og for det meste av hennes voksne liv led hun under en manisk depresjon, foruten også av periodiske omganger med kronisk tuberkulose, første gang påvist på midten av 1940-årene, og som til sist førte til at hun døde, 53 år gammel.[16] Selv om hun i perioder ikke var aktiv, rangerte det amerikanske filminstituttet henne i 1999 som den 16. største kvinnelige filmskuespiller gjennom alle tider. Hun har også fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.