Frankerriket
kongeriket til frankerne i senantikken / From Wikipedia, the free encyclopedia
Frankerriket (latin: Regnum Francorum), også omtalt som FRANKIA, henviser til kongeriket til frankerne i senantikken og tidlig middelalder.
Frankerne var en sammenslutning av flere vestgermanske stammer som opprettet et rike i Gallia, da bestående av en gallisk-romersk bosetning. Det er et område som løselig sett utgjør dagens Frankrike (som har fått navn etter frankerne) og deler av dagens Tyskland. Kongeriket ble opprettet med Klodvig I som den første kronede kongen av frankerne i 496. Ved bortimot vedvarende krigføring av Pipin av Herstal, Karl Martell («Hammeren»), Pipin den yngre, Karl den store og Ludvig den fromme — far, sønn, sønnesønn, oldebarn og oldebarns sønn — ble den største utvidelsen av det frankiske riket sikret tidlig på 800-tallet.
Den germanske skikk og tradisjon med å dele arven likt mellom brødrene førte til at det frankiske riket ble styrt i navnet som en enhet, men inndelt i flere regna (småkongedømmer). De geografiske områdene og antallet inndelinger (eller småkongedømmer) varierte over tid, men den særskilte betegnelsen Frankerriket kom generelt til å vise til kun ett regnum, det til Austrasia («østlige rike»), sentrert mellom elvene Rhinen og Maas i nordlige Europa. Tidvis innbefattet begrepet også Neustria («nye, vestlige rike»), nord for elva Loire og vest for elva Seinen.
Til sist kom enhetsanvendelsen av navnet Frankerriket til å endre seg til å bli sentrert i Paris, og fastsatte seg for regionen langs elva Seinen rundt Paris som fortsatt bærer navnet Île-de-France og som ga navnet til hele kongeriket Frankrike. De fleste frankerkongene ble gravlagt i klosterkirken Saint-Denis rett ved Paris. Dagens moderne Frankrike er fortsatt navngitt FRANCIA på spansk og italiensk og som FRANKREICH på tysk og FRANKRIJK på nederlandsk - tilsvarende ''FRANKRIKE'' på norsk - og er et ekko av de tidlige frankiske herskerne.