Neustria
From Wikipedia, the free encyclopedia
Neustria (i betydningen «ny [vestlig] land»[1][2] i motsetningen til Austrasia, «østlig land», jf. Østerrike) var den vestlige delen av kongeriket til frankerne,[3] som ble opprette i 511 ved delingen av merovingerriket til Klodvig I. Tradisjonen krevde at farens kongerike ble fordelt likt ved hans død mellom hans fire sønn: Kildebert I arvet kongeriket Paris (nå sørlige Frankrike), mens Orléans gikk til Klodomer, Austrasia gikk til Teoderik I, og Soissons gikk til Klotar, den yngste av brødrene.[4] Paris var ved et tidspunkt et uavhengig kongerike, men i 561 ble det slått sammen med Orléans til hva som ble kjent som Neustria, det nordvestlige landet, lokalisert nord og vest av dagens Frankrike.[4]
Neustria utgjorde regionene fra Aquitaine til Den engelske kanal, omtrent hele den nordlige delen av dagens Frankrike med Paris og Soissons som sine viktigste byer. Dermed utgjorde Neustria den vestlige delen av kongedømmet til frankerne under styret til merovinger–dynastiet i fra det 500-tallet til det 700-tallet. Senere refererte Neustria til regionen mellom elvene Seinen og Loire, kjent som regnum Neustriæ, et konstituerende underkongerike av det karolinske rike, og deretter som Vestfrankerriket. De karolinske kongene opprettet også en marche Neustria, tilsvarende det norsk ordet markgrevskap, som var et grenserike som skulle fungere som en buffersone mot bretonere og vikinger som varte fram til kapetiske monarkiet på slutten av 900-tallet da betegnelsen opphørte.[5]