Frygere
From Wikipedia, the free encyclopedia
Frygere var en indoeuropeisk folk i oldtiden i Anatolia i dagens Tyrkia. De utvandret fra det sørlige Balkan omkring 1 200 f.Kr. I henhold til den greske historikeren Herodot var de først kjent som brygere (eller brigere, gresk bρύγοι eller bρίγες) som ble endret til frygere etter deres endelige utvandring til Anatolia (Lilleasia) via Hellespont (Dardanellene).
Fra en begynnelse som stammefolk i landsbyer oppsto staten Frygia (gresk: Φρυγία, latin: Phrygia) på 700-tallet f.Kr. med hovedstad i Gordion, rundt 70–80 km sørvest av dagens hovedstad Ankara i Tyrkia. I løpet av denne perioden utvidet frygerne sitt rike østover og inn i kongedømmet Urartu, etterkommerne av hurrittere, en tidligere rival av hettittene. Deretter ble det frygiske kongedømmet en gang rundt 690 f.Kr. invadert av kimmeriere, et indoeuropeisk rytterfolk som i henhold til Herodot kom fra området nord for Kaukasus, som herjet og ødela Gordion. Deretter ble landet kortvarig erobret av nabolandet Lydia før det ble overtatt av det persiske rike ved Kyros den store og riket til Aleksander den store og hans hellenistiske etterfølgere. Det ble til sist overtatt av Attaliddynastiet i Pergamon før det til sist ble en del av Romerriket. Den siste dokumentert benevnelsen av språket frygisk var på 400-tallet e.Kr. og det var antagelig gått helt ut av bruk før 600-tallet e.Kr.[1]