Heks
kvinnelig trolldomsutøver / From Wikipedia, the free encyclopedia
Heks (av tysk Hexe, av gammelhøytysk hag(a)zuz, hagzissa, av hag = gjerde og thursa = norsk tysja = underjordisk vesen[1]) er en betegnelse på en utøver av trolldom (hekseri). Den tyske betegnelsen «heks» kom først i bruk i Norge mot slutten av 1600-tallet. Nordmenn som skrev om temaet, Petter Dass (1647–1707) og amtmannen Hans H. Lilienskiold (1649–1703), brukte både hekseri- og trolldomsbegrepet. I rettsdokumentene fra Finnmark står oftest «trollkvinne». Den nordtyske betegnelsen Töwersche[2] ses også, men bare ytterst sjelden «heks» eller «trollheks».[3]
Hekseforfølgelsene i Europa fra middelalderen og inn i tidlig moderne tid skal ha begynt som aksjoner mot kjettere i Frankrike og Italia, blant annet den religiøse gruppa katarene. Hekseprosessene var i Norge mest utbredt etter reformasjonen, fra 1570-årene til 1695. 307 mennesker er dokumentert henrettet for hekseri i Norge.
Betegnelsen «heks» brukes på moderne norsk også om medlemmer av moderne «heksebevegelser» som den nyhedenske wicca, og om trollkvinner i folketro og tradisjonelle religioner i det moderne Afrika. Heks er en betegnelse på en person som angivelig utøver trolldom. En heks er som oftest en kvinne, mens en mannlig trolldomsutøver vanligvis kalles trollmann. I Europa fra 1400- til midten av 1700-tallet ble trolldom regnet som en alvorlig forbrytelse, og man regner med at i underkant av 60 000 mennesker ble henrettet for trolldom og hekseri.