Hertug av Gascogne
From Wikipedia, the free encyclopedia
Hertug av Gascogne viser til det hertugdømme i Gascogne som tidligere var hertugdømmet Vasconia (også skrevet Wasconia). Det var en opprettelse av merovingere, den frankiske kongeslekt i tidlig middelalder, som hadde behov for et buffersone mot grenseområdene i Garonne mot opprørske baskiske stammer. Da Frankerrikets autoritet falt sammen i regionen i år 660 fikk det de facto og muligens de jure uavhengighet i en personalunion med hertugdømmet Aquitaine (nord og øst for Garonne).
Etter muslimenes invasjoner og karolingerne gjenreiste det frankiske kongedømmet ble hertugdømmet delt fra Aquitaine, opplevde oppstykking, særlig i sør hvor kongedømmet Navarra (Pamplona) og hertugdømmet Vasconia steg opp som adskilte stater på 800-tallet da hertugdømmet ble kjent som Gascogne[1] da språket gaskonsk (en dialekt av oksitansk) allerede hadde erstattet baskisk i det meste av regionen.
Etter en periode i dunkelhet framsto det på nytt tidlig på 1000-tallet som en nær allierte (muligens som vasall) av kongedømmet Navarra. I 1032 var det gått videre i arv til Aquitaine og ble da personlig forent til dette hertugdømmet deretter. Det ble således en del av Angevin-riket. Hertugtittel ble gjenopptatt av Edvard I av England, og området dannet en støttebase for engelskmennene i løpet av hundreårskrigen. Gascogne har således, noe upresist, blitt kalt for «Englands første koloni».